Clinton vant Ohio og Texas

New York senator Hillary Clinton vant det viktige primærvalget i delstaten Ohio. Her taler hun til sine tilhengere i Columbus, Ohio 4. mars. Foto: EPA.<br><p> </p>
New York senator Hillary Clinton vant det viktige primærvalget i delstaten Ohio. Her taler hun til sine tilhengere i Columbus, Ohio 4. mars. Foto: EPA.
 

Hillary Clinton gjenreiste sitt kandidatur ved å vinne primærvalget i delstatene Ohio og Texas i natt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABCNyheter/Houston) Da Clinton greide å stanse den overgangen mediene har beskrevet av latinamerikanere fra Clinton til Obama, hadde hun vunnet. Dermed er konkurransen om å bli demokratenes presidentkandidat igjen vid åpen, og alle ser fram til det store primærvalget i Pennsylvania 22. april. Texas og Ohio var de største delstatene som hadde valg i går, og Clinton vant begge – i tillegg til lille Rhode Island.

Barack Obama som hadde vunnet de 11 foregående primærvalgene måtte nøye seg med Vermont i New England.

Mange latinamerikanere

Når latinamerikanerne utgjør mer enn 30 prosent av velgermassen i Texas, og med 63 prosent av dem i Clintons leir, er det en solid base å starte med. Den andre betydelige minioritetsgruppen i USA, afroamerikanerne er ikke på langt nær like mange i Texas. Med bare vel 10 prosent afroamerikanere hjalp det ikke at 89 prosent av dem stemte for Obama, mot bare 11 prosent for Clinton. I følge intervjuer med velgere etter at de hadde avlagt sine stemmer, stemte 55 prosent av de hvite velgerne for Clinton mot 44 prosent for Obama.

Obamas styrke ligger i de unge velgerne, de høyt utdannede velgerne i tillegg til afroamerikanerne. Også denne gang vant Clinton de eldre velgerne, og ifølge CNN stemte hele 67 prosent av alle velgere over 65 år på Clinton. Det var en svært lettet Clinton som kunne ta imot sine tilhengeres hyllest sent på kvelden amerikansk tid.

Ubesluttsomme velgere

Det var enda en gruppe som ble viktig for Clinton. Det var de som tidligere hadde sagt at de ikke hadde bestemt seg. Med de tre siste dagenes stormløp mot Obama gjennom en Clinton-reklame som skaper tvil om Obama er rede til å ta de tøffe beslutningene han ville møte som president, var det nok mange som begynte å tvile på akkurat det.

I tillegg gjorde en av hans kampanjeledere en åpenbar tabbe da han i kontakt med kanadiske myndigheter hadde sagt at Obamas påstand om at han ville gjøre slutt på det nordamerikanske frihandelsområde (NAFTA) nok var mer et kampanjeutspill enn en realistisk programerklæring. Samtidig pågår en rettssak i Chicago om korrupsjon mot en av Obamas tidligere sponsorer. Rettsaken har ikke noe med Obama å gjøre, men velgerne blir minnet om Obamas forbindelse hver gang saken nevnes.

Ohio først, Det hvite hus etterpå

Kort tid før Texas-seieren ble klar, vant hun industristaten Ohio. Hun unnlot derfor ikke etterpå å minne om at ingen kandidat er i moderne tid blitt president – demokrat eller republikaner – uten at han først har vunnet primærvalget i Ohio. Nå er det ikke lenger tale om at Hillary Clinton må trekke seg.

Clinton ser ut til å ha hatt et bedre tak på det som var den viktigste saken i Texas: Økonomien. Bensinprisen øker, folk har vondt for å betale renter og avdrag på sine boliglån, og Clinton har greid å presentere seg som den kandidaten som er dyktigst til å gjennomføre økonomiske forbedringstiltak.

Clinton leverer

Og i konklusjon etter en hektisk valgnatt i Texas og over USA forøvrig, virker det som om Clintons påstand fungerer: Javel, Obama inspirerer, men Clinton leverer.

Det er uklart om Clinton nå vil ta igjen Obamas ledelse i antall delegater foran partilandsmøtet til sommeren. Noe av årsaken er at den andre delen av valget i Texas, caucus-valget etter det ordinære primærvalget, ennå ikke var ferdig opptalt onsdag morgen norsk tid. Dersom Obama skulle vinne dette valget, vil ha få 67 delegater mot primærvalgets vinner Clintons 106 delegater.

CNNs delegatoversikt viste onsdag ettermiddag norsk tid at Obama fortsatt har ledelsen med 1451 delegater (inkludert 194 ubundne superdelegater) mot Clintons 1365 delegater (hvorav 238 ubundne superdelegater). I tillegg har John Edwards, som forlengst er ute av konkurransen, fortsatt 26 delegater.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus