Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Belfast (NTB-AFP-AP): Den protestantiske presten Ian Paisley har bestemt seg for å gå av som førsteminister i Nord-Irland i mai. 81-åringen trekker seg også som partileder.
- Jeg kunne ha fortsatt, men jeg har bestemt meg for å gå av. Det er på tide å gå videre. Jeg tok denne avgjørelsen for flere uker siden, sa Paisley og la til at han fortsetter som medlem av den nordirske provinsforsamlingen i Stormont og det britiske parlamentet.
Den siste tiden har det vært økende press fra Paisleys eget parti, Democratic Unionist Party (DUP), om at han må gå av. Paisley har ledet partiet siden han var med på å grunnlegge det i 1971.Forrige måned trakk sønnen Ian Paisley jr. seg som statssekretær etter å ha blitt kritisert for sine forbindelser til en eiendomsutvikler.
Den tidligere uforsonlige protestantiske pastoren og politikeren har vært en svoren tilhenger av at Nord-Irland fortsatt skulle være en del av Storbritannia.Han gikk også under kallenavnet «Dr. No» for i årevis å ha svart bastant «nei!» og «aldri!» på ethvert forslag om fredsavtale.Men siden mai i fjor har han vært leder for Nord-Irlands selvstyreregjering etter at de største partiene på protestantisk og katolsk side, henholdsvis DUP og Sinn Fein, gikk med på å dele makten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHans nestkommanderende har vært tidligere erkerival Martin McGuinness fra Sinn Fein, den politiske fløyen til den nå avvæpnede IRA-geriljaen, som har ønsket å forene Nord-Irland med republikken Irland.- Avgjørende rolle- Dette er helt klart en viktig avgjørelse for ham og for den politiske prosessen, men jeg ser selvsagt fram til å samarbeide med den som blir valgt til DUP-leder og førsteminister, sa McGuinness tirsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAnalytikere forventer at nestleder i DUP, Peter Robinson, kommer til å ta over som partileder, skriver DPA. McGuinness mener Paisley spilte en avgjørende rolle i arbeidet med å få til en maktdeling mellom partene i Nord-Irland.
- Den historiske avgjørelsen han tok da han gikk inn i regjering med Sinn Fein har endret kursen til den irske historien for alltid, sier McGuinness til BBC.
Over 3.000 mennesker mistet livet i politisk vold i Nord-Irland i løpet av de 30 årene fram til den såkalte langfredagsavtalen om fred fra 1998. Paisley fyller 82 år i april, bare noen dager før tiårsjubileet for signeringen av langfredagsavtalen. (©NTB)
