Dolly Parton- Backwoods Barbie (Dolly Records/ Import)Barbie og undertøysmodell?
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Coveret til Backwoods Barbie, den første utgivelsen til Dolly Partons nye plateselskap, Dolly Records, gir assosiasjoner i retning den kontroversielle billedkunstneren Jeff Koons. Mannen bak Michael Jackson & Bubbles-statuen som er å se på Astrup Fearnley-museet i Oslo, og som på 90-tallet icenesatte seg selv i brutalt eksplisitte pornografiske bilder (og statuer) med sin daværende kone, pornomodellen/ politikeren Ilona Staller.
I titttelkuttet synger Dolly; «I grew up poor and ragged, just a simple country girl. I wanted to be pretty more than anything in the world, like Barbie or the models in the Fredricks catalog» (amerikansk postordrefirma med sexy undertøy som spesiale). På bildene på omslaget og i bookleten, fremstår Dolly som nettopp dette, en kombinasjon av Barbie og undertøysmodell. I en iscenesettelse som blir, samtidig, en oppfyllelse av Dollys uttrykte ønske i teksten og en selvironisk distansering.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHelt i tråd med metoden som Dolly har benyttet seg av gjennom sin over førti år lange karriere. Å ta tyren (kritikken) ved hornene ved å bekrefte den. Dollys første singel het «Dumb Blonde», og siden den gang har vi forstått at Dolly Parton neppe oppfyller noen av delene. Hun er hverken dum eller blond. På «Backwoods Barbie» sier hun det rett ut; «Don´t judge me by the cover 'cause I'm a real good book».
Vi blir nødt til å akseptere at Backwoods Barbie må tolkes som Dollys prosjekt «Dolly». Gjør vi ikke det, blir teksten i tittelkuttet i drøyeste laget. Det kan nemlig ikke være opp til Dolly selv å avgjøre om hun faktisk er en «virkelig god bok». Om hun er «dyp» bak den, mildt sagt, slående fasaden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMusikalsk er Backwoods Barbie en mer konvensjonell Dolly Parton enn vi har hørt på mange år. Etter et knippe svært vellykkede bluegrass-plater blander Dolly denne gangen ingrediensene som siden 70-tallet har gjort henne til country/pop-bransjen mest fremgangsrike artist; hardcore country og radiovennlig mainstream pop.
Artikkelen fortsetter under annonsenÅtte av platas 12 sanger er skrevet av Dolly alene, den første singelen, «Better get to livin'» er skrevet av Dolly sammen med platas co-producer, Kent Wells.
«I will forever hate Roses» er en slik sang som Dolly virkelig er ekspert på, marinert,bitter kjærlighet, som trykker på alle de riktige knappene, akkurat slik hun gjør på 70-talls mesterverket «Jolene».
At Dolly fortsatt er ved god stemme, er ingen stor overraskelse. Aller minst for de som var heldige og så henne i Oslo og Bergen for ett år siden.
I skrivende stund er Dolly satt opp med showcase (!) på årets utgave av musikkseminaret South by South West. Med eget plateselskap å ta vare på, er det ingen AFP i sikte for Dolly Rebecca Parton fra Sevierville, Tennessee.
