Splittede republikanere kommer i skyggen

<p> Republikaneren John McCain er sikret seieren på det republikanske partiets landsmøte i september. Hans store problem er at mange i partiet ikke synes han  er konservativ nok, men det er Mike Huckabee. Foto: Scanpix</p>
Republikaneren John McCain er sikret seieren på det republikanske partiets landsmøte i september. Hans store problem er at mange i partiet ikke synes han er konservativ nok, men det er Mike Huckabee. Foto: Scanpix

I skyggen av oppløpet til den store duellen mellom Clinton og Obama, tok John McCain seg fri helgen før slaget om Texas og Ohio. Likevel er det slett ikke umulig at McCain til slutt sitter igjen med s

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ganske utrolig i dagens USA, at republikanerne gjør seg minimalt gjeldende før primærvalget i Texas, med en republikansk president som attpå til er fra Texas. Under normale forhold kunne republikanerne dominert mediebildet med presidenten og hans mulige etterfølger. I stedet har kandidaten tatt seg en frihelg.

Presidenten har også hatt fri, og fra sin ranch i Texas meldes det at han ikke vil svare på reporternes spørsmål om hvem han skal stemme for. Det er å håpe at det var en spøk fra Bush sin side, men det er påfallende at ingen at de republikanske kandidatene har bedt om – eller fått – presidentens offentlige støtte.

Krav om forandring
Sannsynligvis har det sammenheng med at presidenten har det laveste omdømme siden Nixon, som etter Watergate-skandalen måtte forlate Det hvite hus i unåde, og at samtlige av dagens kandidater følger opp velgernes krav om forandring. Hele denne valgkampen har dreiet seg om forandring kontra erfaring.

Republikaneren John McCain er sikret seieren på det republikanske partiets landsmøte i september. Han har vunnet det republikanske primærvalget på sin standhaftige påstand om at han, krigshelten fra Vietnam, er den som har mest erfaring og er best egnet til å være øverstkommanderende for USAs militære styrker. Men USA blandet inn i to kriger, er dette tungtveiende argumenter.

Intern strid
McCain har likevel en bitter strid innen sitt eget parti, fordi hverdagen for amerikanske velgere ikke bare dreier seg om krig. Det er også et spørsmål om økonomi, og om verdier. Denne striden må McCain få bilagt for at ikke mange nok frustrerte konservative republikanere stemmer i protest på en kandidat fra et annet parti, eller en uavhengig kandidat som Ralph Nader. De vet at ingen uavhengig kandidat kan vinne, men da har de i hvert fall brukt sin demokratiske rett til å si fra.

Beviset på at store deler av det republikanske partiet ikke synes at McCain er konservativ nok, heter Mike Huckabee. Han er tidligere baptistprest og var guvernør etter Bill Clinton i Arkansas. For oss utenforstående virker det som om han har et enkelt syn på verden. Han tror på de amerikanske, sterkt religiøse kjerneverdiene og er mot abort, samliv mellom partnere av samme kjønn og vil ellers at myndighetene skal regulere minst mulig.

Ansvar overfor Gud
Da Huckabee en gang i valgkampen ble spurt om hvilken plan han har for å bekjempe den globale oppvarmingen, svarte han like rolig: Hver enkelt av oss har et ansvar overfor Gud om å levere Jorden tilbake i like god stand som vi fikk den.

Mike Huckabee nekter å legge fra seg mikrofonen og si nei til intervjuer, og han står fortsatt på valglistene selv om han og alle andre vet at han ikke kan ta igjen McCains forsprang. Huckabee vil ikke høre tale om å gi seg, og han fører valgkamp også her i Texas. Denne forkynneren har aldri lagt skjul på at han tror på mirakler. Men her må det sannsynligvis mer til.

Nordmann for Huckabee
Likevel, på et rimelig lunsjsted utenfor sentrum kom jeg i prat med mannen ved nabobordet, som nettopp hadde avlagt sin forhåndsstemme. Han hadde stemt på Mike Huckebee.

- Hvorfor Huckabee?

- Fordi jeg vil fortelle ledelsen av det republikanske partiet noe. Jeg vil fortelle dem at McCain, selv om han aldri så mye er krigshelt, ikke er den kandidaten republikanerne vil ha. Han sier for eksempel selv at han ikke kan så mye om økonomi, sier lunsjgjesten.

- Jeg er opptatt av å få stanset terrorismen i verden og få styrket amerikansk økonomi. McCain er kanskje bra nok til det første, men det kan gå helt galt hvis han prøver å styre økonomien. Joe mener at det som først og fremst svekker amerikansk økonomi i dag, er skattesystemet. Det er alt for komplisert, det fratar ordinære skattebetalere den inspirasjonen det er å vite at de kan bli rike hvis de jobber hardt nok. Samtidig får de fattige likevel ikke mer igjen for det.

- Vi burde spart offentlige utgifter ved å avskaffe IRS (det nasjonale skattevesenet) og lagt hele skatten på salg av varer og tjenester, sier Joe Andersen. Det er omtrent det Mike Huckebee foreslår i sitt program.

McCain for skattelettelse
I et stort intervju i forretningsavisen framfor noen, Wall Street Journal, sa McCain mandag at han nå er for de skattelettelsene som han stemte mot da Bush foreslo dem, samtidig som han lovet at ingen nye skatter skulle legges på.

Amerikanske valgeksperter er enig i at McCain har et problem ved at han ikke oppfattes som konservativ nok i eksempel skattesaken, og at han i tro og livssyn står for langt fra det såkalte republikanske fundamentet som George Bush bygget på da han ble valgt.

Global oppvarming
McCain har imidlertid gått lengre enn de andre kandidatene i ett tema som ellers har vært fullstendig fraværende her i Texas.

McCain aksepterer verdens behov for at også USA engasjerer seg i å redusere den globale oppvarmingen og bekjempe konsekvensene av den. Sammen med den uavhengige senator John Liberman, som da var demokrat, la McCain allerede i 2002 fram sitt første forslag om å begrense utslippet av klimagasser i USA. De har senere videreutviklet sine tanker, som går ut på at myndighetene setter mål for hvor mye utslippet skal reduseres. Firmaer som av en eller annen grunn ikke når disse målene, må kjøpe seg tillatelse til fortsette med utslippet. De kan kjøpe slik tillatelse enten fra andre firmaer som når disse målene, eller fra regjeringen.

Selv om McCain sier han er imot offentlig regulering, vil et slikt system kreve et stort offentlig reguleringssystem. Senere har McCain og Liberman kommet opp med ideen om at myndighetene må kunne auksjonere bort slike utslippstillatelser. Wall Street Journal siterer Harvard-økonomen Robert Stavins som mener at dette kan bringe inn mellom 50 og 100 milliarder dollar pr. år.

Billigere, ikke dyrere drivstoff
McCain avviser at utviklingen av ny energi til bilparken i USA vil måtte medføre høyere priser for drivstoffet, noe som vil gi forbrukeren får høyere utgifter, noe som vil svekke deres økonomi. McCain sier imidlertid at det er nødvendig å utvikle nye energier for å redusere utslippet, og han mener at amerikansk kunnskapsindustri er så avanser at det vil utvikles nye metoder og skapes nye energier for en lavere, og ikke høyere, pris.

Amerikanerne, og spesielt texanerne, elsker sine biler jo større jo bedre, og de andre kandidatene har vært samstemte i å si at bensinprisen i USA allerede er for høy. Noen ”skremmer” med å si at bensinprisen kan komme til å nå 4 dollar per gallon. En US gallon er 3,78 liter, og med en dollarkurs på seks kroner skulle det bli en bensinpris på ca 6,35 øre.

Det har McCain skjønt; at å anbefale en bensinpris på hele seks kroner literen, det passer seg ikke i en valgkamp i Texas.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus