Drepte under oppdrag for norsk e-tjeneste

I sin nye bok «Døden på Kola» forteller forfatter og NRK-journalist Morten Jentoft historien om flere operasjoner som e-tjenestens 6. avdeling, avdelingen for offensiv etterretning, planla og iverksatte inn i Sovjetunionen i de første etterkrigsårene.

Jentoft har funnet fram til en av agentene, den nå snart 88 år gamle finlenderen Muisto Aadolf Lassila. Han krysset grensen fra norsk side og opererte i Sovjetunionen flere ganger.

Lassila bekrefter overfor forfatteren at en russisk patruljesoldat måtte tas av dage under et oppdrag i september 1952. Det var Lassilas partner, Viljo Suikkanen, som skjøt sovjeteren da de ble oppdaget nær Murmasji-flyplassen ved Murmansk.

Valge sveitsisk

Lassila mistet klokka si under oppdraget. E-tjenesten spanderte en ny. Lassila ble tatt med til urmakerforretningen C.M Worum i Kirkenes og gitt fritt valg. Han valgte sveitsisk. Tissott-uret har den gamle agenten fortsatt på håndleddet da journalist Morten Jentoft en aprildag i fjor møtte og intervjuet ham i byen Imatra, få kilometer fra Svetogorsk, som en gang var finsk og het Enso.

Lassila tjenestegjorde som finske fjernpatruljemann på sovjetisk område under andre verdenskrig. Fjernpatruljemennene i Spesialbataljon nr. 4 er legendariske. De gjennomførte sabotasjer og etterretningsoppdrag flere hundre kilometer bak fiendens linjer inne i Sovjetunionen. Flere av agentene norsk e-tjeneste rekrutterte, hadde bakgrunn som fjernpatruljemenn. Noen av dem dro til USA og gjorde karriere i det amerikanske forsvaret

Briter og amerikanere

Forfatteren sannsynliggjør at britisk etterretningstjeneste trakk i trådene i svært mange av de første operasjonene som ble iverksatt også fra norsk område inn i Sovjetunionen fra rundt 1950.

Etter hvert kom CIA med, mens britene SIS/MI6 hele tiden opererte på egen hånd eller i samarbeid med e-tjenester som den norske.

Høsten 1954 krysset Viljo Suikkanen og en annen agent jernteppet mellom Norge og Sovjetunionen i ballong. Ideen var CIAs. Ballongen lettet fra en fraktskute i Sagfjorden, men vinden stilnet og ballongen måtte gå ned etter tre timers ferd.

De to agentene greide blant annet å ta seg fram til flyplassen ved Murmansk, der de tok bilder av de mest moderne sovjetiske jetjagerne. De observerte også at jernbanen fra Murmansk til Nikel var så godt som ferdig, før de kom seg tilbake over grensen ved Jakobsvannet seks dager etter landingen.

Visste lite

Dokumenter signert daværende etteretningsjef Vilhelm Evang vitner overtydelig om at norsk e-tjeneste den gang visste svært lite om den militære oppbyggingen i den nordvestlige delen av Sovjetunionen.

Målet med operasjonene var å kartlegge denne oppbyggingen i grenseområdene mot Norge, dels å utplassere utstyr. Det er ikke bekreftet, men det antas at utstyr som agentene uteplasserte på Kola, kunne brukes til å tappe telefontrafikk.

De større politiske linjene, gnisningene mellom nabostater, rivaliseringen mellom overvåkingspolitiet og e-tjenesten samt den politiske risikoen ved etterretningsoperasjonene, er også tema for boken «Døden på Kola». (©NTB)