Nordmenn i Texas er i tvil

<p><span style="font-size: 12pt; font-family: 'Times New Roman'">Odd Eiesland </span><span style="font-size: 12pt; font-family: 'Times New Roman'">bor i Texas og skal stemme i primærvalget tirsdag. Han er veldig i tvil, </span><span style="font-size: 12pt; font-family: 'Times New Roman'">fordi han mener at dagens republikaner John McCain har liten velgerappell. Foto: Scanpix</span></p>
Odd Eiesland bor i Texas og skal stemme i primærvalget tirsdag. Han er veldig i tvil, fordi han mener at dagens republikaner John McCain har liten velgerappell. Foto: Scanpix

83 år gamle Odd Eiesland bor i Texas og skal stemme i primærvalget tirsdag. Han er veldig i tvil, og det er også svært mange av de 5000 andre nordmennene i Houston.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABC Nyheter/Houston: Eiesland er ingeniør og reiste fra Kvinesdal i 1952 for å finne seg jobb i USA. På den samme overfarten med gamle Stavangerfjord var de

Anna og Odd Eiesland fra Kvinesdal stemmer vanligvis republikansk, men i år har de ennå ikke gjort seg opp en mening. Eiesland har treskjæring som hobby og har laget trehesten ved inngangen til Sjømannskirken i Houston.Anna og Odd Eiesland fra Kvinesdal stemmer vanligvis republikansk, men i år har de ennå ikke gjort seg opp en mening. Eiesland har treskjæring som hobby og har laget trehesten ved inngangen til Sjømannskirken i Houston.


hele 40 sørlendinger, de fleste fra Lista og Kvinesdal, som ville søke lykken i USA. Mange av dem fikk jobb på havneutbyggingen i Brooklyn. Noen reiste tilbake til Norge da de fikk tjent seg opp nok penger, men Eiesland var lenge nok i USA til å bli amerikansk borger i 1957.

Odd Eiesland hadde mesteparten av sin yrkeskarriere med Kværner Engineering og har stemt ved hvert presidentvalg i USA siden 1960; første gang stemte han på Dwight D. Eisenhower. Kanskje med unntak av en eneste gang for John Kennedy, har Eiesland stemt konsekvent på den republikanske kandidaten.

Flykaptein Paal N. Moen fra OsloFlykaptein Paal N. Moen fra Oslo

Venter i det lengste

Eiesland sier han vil vente i det lengste med å bestemme seg, fordi han mener den mest aktuelle kandidaten, John McCain, har liten velgerappell. Moen er skremt over hva dagens republikanere i Det hvite hus har foretatt seg innen- og utenlands. I tillegg får han en viss påvirkning fra sin datter, som bor i Illinois og gjerne vil at han skal stemme på Obama.

Det er mange som har det som nordmennene i Houston. Meningsmålerne kjemper om å være best til å forutse hvem som kommer til å vinne. Men to dager før primærvalget i Texas, Ohio, Rhode Island og Vermont den 4. mars er det for å jevnt til at de kunne si det sikkert. Obama leder i Texas med 45 mot 43 prosent mens kandidatene står helt likt i Ohio med 45 mot 45 prosent. Med slike meningsmålingstall er det bare å konstatere at det er umulig å spå om utfallet. Dessuten har både Clinton og McCain de siste dagene i sin reklame og sine uttalelser hamret løs på Obama på en måte som må gjøre inntrykk på velgerne. Men hvilken vei? Det gjenstår å se.

Flyinstruktør

En annen nordmann i tvil er flygeren Paal N. Moen. Han er fra Oslo og har jobbet med Thor Solbergs flyaktiviteter på Long Island i slutten av 1960-årene. Han forsøkte å få jobb i Norge. Men det var umulig og valgte å fortsette flygeryrket i USA.

Så giftet han seg med en amerikansk jente og er senere blitt amerikaner. Han har passert de 60, og han avsluttet sin flygerkarriere som kaptein for US Airways mellom USA og Europa. Også han skal han stemme i primærvalget. Moen betrakter seg som republikaner, men vet ikke nå.

Med cirka 5000 nordmenn i Houston utgjør nordmennene en relativt stor nasjonal gruppe. Bare få av dem er amerikanske statsborgere, og de kan derfor ikke stemme ved amerikanske valg. De stemmeløse har imidlertid sterke meninger om det som nå skjer i amerikansk politikk.

Politikkens indre liv

Sjømannskirken i Pasadena mellom Houston og havnebyen Galveston er det viktigste møtestedet for nordmenn i Houston-området, med et sterkt innslag av folk innen olje, skipsfart og industri. På 17. mai er det opptil 1000 mennesker her, og sist søndag var kirken nesten full.

Med en politisk interessert nordmann fra ABC Nyheter på besøk, er det ikke mer enn rett og rimelig at vi blir trukket ned ved ett av bordene etter kirkekaffen sist søndag for å bli opplært i politikkens indre liv. Sjømannsprest Jan Tommy Fosse er på skipsbesøk til Galveston, og det er stor politisk takhøyde i kirkerommet.

Få mener at nordmennene i Houston er skjønt enige seg i mellom, og det beviser vår kirkegruppe. Likevel, det er mange forretningsfolk blant dem, og de omgås andre forretningsfolk. Mange av dem betrakter seg som konservative. Men i år er det sterk misnøye med de kandidatene de konservative har.

John McCain?

Republikanernes kandidat McCain er som en stokk, og Mike Huckabee, en tidligere baptistprest fra Arkansas som ennå deltar i kampanjen uten sjanse til å vinne, er uakseptabel på politisk grunnlag. Dessuten er McCain for gammel. Den ideelle kandidaten er i 50-årene, ikke 71 år. Hvem vet hvor lenge han vil holde?
- Men Ronald Reagan var 69 da han ble valgt, og det gikk jo bra, forsøker jeg.

Jeg blir avvist, fordi de mener at Reagan innså sine begrensninger og var god til å skjule dem. Dessuten, hvem kan vite hvor sprek han egentlig var på slutten sin tid i Det hvite hus?

Hillary Clinton?

- Hva med å stemme på Hillary Clinton?

- Stem for en, få to, svarer en av dem kjapt med henvisning til Hillarys ektemann. Han mener at Bill Clinton var en av USAs mest populære presidenter i moderne tid. Så hvorfor ikke? Vi vet hva vi får, det kan være bedre enn alternativene. Og de mener det har noe for seg når hun sier hun har vært med en stund – både i miljøet i guvernørboligen i Arkansas og Det hvite hus i Washington. Dessuten er hun en erfaren komitéleder i Senatet. Ingen tvil om at hun – støttet av sin mann – ville kunne gå rett inn i presidentfunksjonen med et minimum av startvanskeligheter. Men vil vi det?

- Ja, det synes jeg, sier en av dem. En kvinne. Og noen av gutta er enige med henne.

Barack Obama

- Hva med Obama?

- Ingen kan ta fra ham æren for at interessen rundt valget i USA er større enn kanskje noen gang. Det må da bety noe. Vi får se de siste par dagene om noen vil skje. Og når denne berømte ”røde telefonen” Clinton viser til i sin TV-reklame, ringer klokka 03 om natta fordi noe er galt i verden. Det er vel kanskje ikke slik topp, internasjonal krisehåndtering fungerer.

Obama synes å være for ukjent og uprøvd for de nordmennene jeg snakket med i Houston. De mener Obama er flink med store ord, men har han substans, spør en av dem. Akkurat det spørsmålet går til kjernen av det dilemmaet mange amerikanske velger har i disse dager. Det spørsmålet blir ikke besvart i kirkerommet på Sjømannskirken i Houston.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus