Fargerikt fellesskap for Obama i Texas

Fargerikt fellesskap for Obama på valgkampsenteret i Houston. Advokat  Farley Grissett er øverst til høyre.
Fargerikt fellesskap for Obama på valgkampsenteret i Houston. Advokat Farley Grissett er øverst til høyre.

Det virker som om hele verden jobber for Obama, når du kommer inn i hans valgkampsenter i Houston en sen lørdag kveld.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABCNyheter/Houston, Texas) Her er indianere og indere, en koreaner, en vietnameser, en libaneser og en frivillig som heter Erik uten å vite om hans forfedre er norske. De jobber i et fargerikt fellesskap foran primærvalget i USAs nest største delstat Texas førstkommende tirsdag.

Aller viktigst hadde det vært å ha mange latinamerikanere i staben, fordi hele 32 prosent av alle innbyggere i Texas har meksikansk eller annen latinsk bakgrunn. Dette er en gruppe som har hatt et spesielt godt øye til Bill Clinton etter at de følte de ble godt tatt vare på i 1990-årene, og de har overført mye av den lojaliteten til hans hustru Hillary Clinton.

Avgjørende valg

Tirsdag 4. mars arrangeres primærvalget i Texas og Ohio, pluss de små statene Vermont og Rhode Island. Etter Obamas 11 seire i de 11 siste primærvalgene, er det mange valgeksperter nå som mener at dersom ikke Clinton vinner solid i hvert fall enten Texas eller Ohio, vil Obamas seierrekke ikke være til å stoppe. Lørdag kveld meldte CNN at Obama leder så vidt i Texas, mens Clinton leder noe klarere i Ohio.

Men enda mer spesielt er det at Obama synes å ha muligheten til å vinne i Rhode Island, som har nærmest vært en uinntagelig festning for det demokratiske partiets etablerte ledelse. Hvis CNNs melding blir bekreftet i primærvalget tirsdag, viser det at Clinton ikke lenger kan regne med å ha støtte fra det store grunnfjellet i det demokratiske partiet. Og det vil være negativt for henne med tanke på valgkampen til høsten.

Kampanjen slutt?

Latinamerikanernes tidligere solide støtte i Texas er imidlertid ikke lenger like selvskreven, og noe av årsaken er at Obama-kampanjens organisatorer (som Sara Honey ElAmine med telefonen på bildet) har vært flinkere enn Clintons kampanjemedarbeidere. Toppledelsen til Clinton hadde beregnet at avgjørelsen ville være tatt på dette tidspunkt, så Clintons kampanje har ikke vært så synlig i Texas.

Obamas kampanjefolk, derimot, har disponert penger til reklame og ressurser til å banke på dører og levere ut politiske brosjyrer og spre Obamas glade budskap så lenge kampanjen faktisk fortsetter.

Frykt-reklame

Det er derfor deres fortjeneste at Obama-folket lynraskt kunne sende ut en TV-reklame til å svare på Clintons angrep på hennes reklame bare for noen få dager siden. Obama-folket kaller det reklame bygget på frykt, men hennes kampanjefolk hadde laget en TV-reklame som trekker Obamas erfaring som beslutningstager i tvil. Når telefonen ringer klokka 0300 om natten fordi noe er galt i verden, mener Clinton-folket at Obama ikke er erfaren nok til svare på den.

Obama har allerede ute svaret i en ny TV-reklame, som har den samme innledningen om hvem som svarer den telefonen klokka 0300. Obama minner om at da telefonen ”virkelig ringte” i 2002, da ble politikerne bedt om å ta stilling til om deres president skulle få anledning til å sende amerikanske styrker inn i Irak. Da mener Obama at ikke Hillary Clinton var i stand til å vurdere riktig, og Clinton stemte for invasjon. Obama var ikke da medlem av Senatet og skulle derfor ikke stemme, men hans motstand mot invasjonen var godt kjent allerede da. Obama sier derfor at det er ikke erfaringen som teller, det er vurderingsevnen som er viktig når klokka ringer klokka 03 om natten.

Ekspert på sin manns jobb?

Ute i boliggatene utenfor Houstons sentrum, møter vi Mary Morgan. Hun er frivillig kampanjearbeider for Obama og er spesielt oppbrakt over Clintons påstand om at hun er så erfaren, og at mye av den erfaringen ble opparbeidet da hun var landets førstedame i Det hvite hus mens hennes mann Bill Clinton var president.

- Jeg er en gift kvinne, men jeg er da ikke ekspert på min manns fagområde for det, sier Mary Morgan. Hun er mer opptatt av å få den rette personen valgt til president, enn at den personen har det ”rette” kjønn. Hun stanser dem hun møter og snakker med dem, banker på dører og sikrer seg at alle som bor langs gatene ”hennes” har fått høre hennes budskap om hvorfor Texas bør stemme for Obama.

Frivillig og advokat

En annen frivillig kampanjearbeider for Obama er Farley Grissett, hvit advokat i Houston uten spesiell nasjonal bakgrunn. Men han har tidligere vært usikker på hvordan han bør stemme.

- Jeg har vel sympatisert med demokratene men har ofte stemt for republikanerne, fordi det har hatt liten hensikt å stemme for demokratene fordi Texas er likevel gått til republikanerne. Derfor har jeg like gjerne stemt for den republikaneren jeg er minst uenig med, sier han.

- Men i de siste åtte årene (under texaneren George Bush) har jeg vært flau over hvordan landet vårt har oppført seg overfor andre land og andre mennesker i verden. I kandidaten Barack Obama ser jeg at det er grunnlag for håp om at det kan bli bedre, sier Grissett og innrømmer at han har latt seg engasjere av Obamas evne til å inspirere, samle forskjellige nasjonalitetsgrupper og få dem til å arbeide for et felles beste.

USA etter Bush

For en gangs skyld har Grissett en følelse av at Texas-velgerne også vil bli lyttet til når en ny president skal velges. Han er spesielt opptatt av hva slags USA vi vil få etter Bush. Han mener det å peke ut retningen for landets utvikling er hele hensikten med den demokratiske valgprosessen i USA.

På veien tilbake inn i motellet på Westheimer street lørdag kveld kaster imidlertid vår nye venn i resepsjonen, Jitu Shah, kaldt vann i blodet på Obamas engasjerte medarbeidere. Han sier at hans indiske venner nok heller kommer til å stemme for Hillary Clinton. Meningsmålingene viser at det er nesten dødt løp mellom Clinton og Obama – og at intet ennå er avgjort.

Industristaten Ohio

Men det er ikke bare i Texas konkurransen står mellom de to som ennå gjenstår i kampen om å bli demokratenes kandidat. Konkurransen er like hard i industristaten Ohio, hvor de økonomiske nedgangstider har hatt store konsekvenser og er derfor den stor sak i valgkampen. Spesielt gjelder dette frihandelsavtalen med Canada og Mexico, noe som velgerne i Ohio mener har ført til tap av arbeidsplasser fordi bedriftene i USA ikke kan produsere varene så billig som de kan gjøre spesielt i Mexico. Både Clinton og Obama har sagt at de vil starte avviklingen av det nordamerikanske frihandelsområde (NAFTA) så snart valget er over og en av dem er blitt president.

Også her er det kraftig strid mellom kandidatene. Clintons kampanjeledelse har begjærlig grepet fatt i et rykte de siste par dagene, om at en person i Obamas kampanjeledelse har tatt kontakt med en høytstående representant for den kanadiske regjeringen med beskjed om at de kanadierne ikke behøver å ta hensyn til Obamas løfter overfor velgerne om å trekke USA ut av NAFTA. Det er ikke noe han mener, skal kilden ha sagt. Obama og hans folk har gått kraftig ut mot ryktet.

Hardere valgkamp

De to siste utspillene mot Obama, TV-reklamen om hvem som tar telefonen og ryktet om at han ikke mener det han sier om frihandel, viser at den politikken i USA har hardnet til etter som valgåret går videre uten at demokratene får valgt sin kandidat. Nå gjenstår å se hvor mye effekt denne krangelen har – og hvem velgerne velger å tro på.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus