Kenny Hibbitt- danset med ulver i 16 år!

Kenny Hibbitt- danset med ulver i 16 år!
Kenny Hibbitt- danset med ulver i 16 år!
Artikkelen fortsetter under annonsen

Wolverhamptons Kenny Hibbitt var ikke i ypperste klasse på noe område, men fortjener definitivt sin plass blant de store.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FOPPALLKORTET

Hver lørdag graver Kim og Gustav frem et gammelt, men velholdt Foppallkort fra bunken som har fulgt guttene siden barndommen. Serien vil preges av langt hår, kinnskjegg, stramme shortser og uforglemmelige minner for alle som elsker engelsk fotball.

I tillegg vil en spiller som har hatt æren av å spille sammen med spilleren på Foppalkortet, eller en person som har et spesielt forhold til spilleren, si noen ord.

Foppalkort er en av tidenes mest geniale oppfinnelser for alle som elsker spillet. Minnene om en fotball-legende vil aldri dø så lenge et Foppallkort er i sirkulasjon.

Runde 1: Chris Waddle

Runde 2: Mickey Thomas

Runde 3: Bobby Moore

Runde 4: Peter Bonetti

Runde 5: Liam Brady

Runde 6: Steve Highway

Runde 7: Malcolm Macdonald

Runde 8: John Burridge

Runde 9: Viv Anderson

Runde 10: Frank Worthington

Runde 11: Steve Archibald

Runde 12. Francis Lee og Norman Hunter

Runde 13: Bobby Charlton

Runde 14: Colin Bell

Runde 15: Justin Fashanu

Runde 16: Trevor Francis

Runde 17: John Wark

Runde 18: Ron Harris

Runde 19: Peter Shilton

Runde 20: Bob Latchford

Runde 21: Charlie George

Runde 22: Peter Lorimer

Runde 23: Terry Venables

Runde 24. Tony Brown

Runde 25: Trevor Brooking

Runde 26: Peter Osgood

Runde 27: Kenny Hibbitt

Blant våre fotballkorthelter er det mange vi kan plassere i kategorien legender. Banks er der for sine redninger, Smith og Hunter for fryktinngytende forsvarspill og Worthington for sitt image.

Wolverhamptons Kenny Hibbitt var ikke i ypperste klasse på noe område, men fortjener definitivt sin plass blant de store.

I 16 år fra debuten i 1969 jobbet og slet han på midtbanen i den sagnomsuste oransje trøya med de tre ulvene på brystet. Laget var ikke like dominerende som de hadde vært tidligere, men med spillere som Derek Dougan, John Richards og Willie Carr bet de godt i fra seg. To seire i ligacupen i henholdsvis 1974 og 1980 og knepent tap i UEFA-cupen i 1972 huskes best.

Kenny Hibbitt var lett til fots, leverte gode pasninger og scoret mange mål. Totalt 114 mål ble det på 544 kamper. Men Hibbitt hadde noe mer. Smilet, som alltid var der tross håpløse spilleforhold og varierende resultater, og hans tidstypiske kinnskjegg, berettes det ennå om i pubene rundt Molineux.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For alle uten stålkontroll på pensum fra glansdagene skal vite at Wolves var et lag som ofte ble vist på skjermen. Og da ble vi kjent med spillere som Hibbitt. For mange er han et symbol på alle de som gjorde lørdag ettermiddag til en fest, uten selv å være spektakulær. Som aldri fikk stjernestatus på den internasjonale scene eller som årlig håvet inn pokaler for storlagene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel identifiserte vi oss med dem. Og de ble våre helter.

Broren Terry spilte også toppfotball i England. Med sin magiske venstrefot serverte han Super-Mac mang en målgivende pasning for Newcastle. Brødrene Hibbitt hadde et spesielt forhold og de spilte faktisk mot hverandre ved flere anledninger. 24.august 1974 scoret Kenny alle Wolves’ fire mål i 4-2 seieren mot brorens Newcastle. En annen gang scoret de hvert sitt i en 1-1 kamp. Det var et tungt slag for lillebror da Terry døde i 1994.

I dag jobber Kenny Hibbitt for det engelske fotballforbundet hvor hans oppgave er å vurdere dommerne i Premier League.

Se Kenny legge en corner før kollega John Richards scorer i ligacupfinalen i 1972.