Sverige: Verdensmester i naturvern

<p>Den svenske villmarken er langt mer uberørt enn den norske, her er det stort sett bare tillatt å bevege seg til fots. Bildet er fra Padjelanta nasjonalpark i Laponia. (Foto: Allan Sande)</p>
Den svenske villmarken er langt mer uberørt enn den norske, her er det stort sett bare tillatt å bevege seg til fots. Bildet er fra Padjelanta nasjonalpark i Laponia. (Foto: Allan Sande)

- Får svenskene vernemyndigheter det som de vil, blir våre brødre i øst «verdensmestre» i naturvern, sier forsker Allan Sande ved Høgskolen i Bodø.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det svenske Naturvårdsverket arbeider med planer som om få år kan gjøre at hele 37 prosent av Sveriges areal blir å regne som «nasjonalpark». Og svenskenes definisjon av nasjonalpark ligner lite på den norske.

- I svenske nasjonalparker er i praksis ingen ting lov, sier Allan Sande.

– Det er lov til å gå inn i parkene, men jakt, fiske og motorisert ferdsel er absolutt forbudt. For ikke å snakke om hyttebygging. Unntak gjelder for 4000 reindriftssamer som nå kan få alle rettighetene i enorme områder.

– Reindriftssamene er da også blant de få lokale som uttaler seg positivt til planene. De øvrige svenske samene, jegerorganisasjoner og mange andre, er sterkt imot, legger Sande til.

Blant sentrale politikere i Sverige er det en oppfatning at å bygge nasjonalparker, altså begrense ferdsel så mye som mulig, er den beste måten å verne på. Vi er opptatt av å bevise at det ikke stemmer. Stadig flere på den svenske «gläsbygden» protesterer mot landets naturvernpolitikk. Med seg i protestene får de norske fritids- og næringsinteresser, som ofte utfolder seg på tvers av landegrensene. Et ferskt eksempel er den planlagte fredningen av Vindefjällene, et 13.500 kvadratkilometer stort område som blant annet grenser mot Salten i Nordland. Til sammenligning er det mye omtalte fredede området i Trillemarka i Buskerud på 147 kvadratkilometer.

Protester

Planene fra det svenske Naturvårdsverket har ført til aksjoner og protester fra både kommuner og private aktører på begge sider av grensen.

Næringsutvikler Eva Quist i Arjeplog kommune forteller til ABC Nyheter at den massive motstanden har ført til at Naturvårdsverket har sagt at de vil revidere planene.

- Men hva det blir til, vet vi ikke. Og i Riksdagen er det flertall for planene. Blant sentrale politikere i Sverige er det en oppfatning at å bygge nasjonalparker, altså begrense ferdsel så mye som mulig, er den beste måten å verne på. Vi er opptatt av å bevise at det ikke stemmer.

- Og får vi ikke anledning til å utvikle nærings- og fritidsinteresser i områdene våre, da blir de avfolket for godt. Det gjelder på begge sider av grensen. Fremtiden for oss er å utvikle «grenseløse» tilbud, bokstavelig talt, sier Eva Quist.

Jan Olsen, som blant annet driver campingplass i Sulitjelma, er en av pådriverne på den norske siden. Han tror ikke at planene går igjennom.

– Nå venter vi bare på nye utspill fra Naturvårdsverket, sier Olsen.

I det gamle gruvesamfunnet er opplevelsesturisme et satsingsområde. Samtidig går en investorgruppe i Bodø svanger med planer om å investere en halv milliard kroner i et nytt hytte- og skianlegg i området.

Mangel på samarbeid

- Det vi ser er et eksempel på er en mangel på samarbeid om naturvern på regionalt nivå, sier forsker Allan Sande.

– På høyeste nivå er svensker og nordmenn flinke til å snakke samme språk, men det blir det lite av i praksis.

En av årsakene er Sveriges forvaltningssystem og syn på naturvern, mener Sande:

– I Sverige er vernespørsmål på mange måter overordnet. Og med to nivåer i forvaltningen er alle beslutninger som har med dette å gjøre lagt til høyeste nivå, altså Riksdagen, sier han.

Det er vilt og vakkert, men gir neppe noe stort rom for bosetning og næring; kanskje bortsett fra for folk som Lars Monsen og tv-teamet hans. Et annet årsaksforhold er svenskenes distriktspolitikk, eller snarere mangel på sådan. Svenskenes utkantområder ble effektivt og samstemmig avfolket og sentralisert i løpet av det tjuende århundre.

I Norbotten, et område som omfatter 25 prosent av Sveriges areal, bor det for eksempel 0,3 innbyggere per kvadratkilometer. Tallet er samtidig noe misvisende, da befolkningen i sterk grad er samlet i regionale sentre som Kiruna og Luleå.

Allan Sande kaller Norrland for Europas siste «uberørte villmarksområde», en type betegnelse vi gjerne benytter om Norge og norsk villmark.

– Forskjellene er enorme, sier forskeren.

– Ta Vindefjällene, et området som ligner mye på Jotunheimen. Å ferdes der i dag er som å ferdes i Jotunheimen for 200 år siden.

- Det er vilt og vakkert, men gir neppe noe stort rom for bosetning og næring; kanskje bortsett fra for folk som Lars Monsen og tv-teamet hans, avslutter Allan Sande.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus