En svensk rock and roll-institusjon
En svensk rock and roll-institusjon
I ukas Blues Groove setter Øyvind Pharo Gävle-bandet The Refreshments under lupen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
De har solgt plater til gull og platina og fremført sin feberhete 50-tallsbaserte R&B-pubrock i hver eneste kafé, konsertsal og folkepark på langs og på tvers i hele Sverige.
The Refreshments fra Gävle er en svensk rock and roll-institusjon, men i Norge bare kjent for innvidde. Stilen og repertoaret deres burde gå rett hjem hos Ola, som elsker likefram roots rock blues og Americana fra T-Birds og John Hiatt til Springsteen, Blasters og Brian Setzer. Men først og fremst er de elever av Billy Bremner og Dave Edmunds fra legendariske Rockpile, og som begge har spilt med The Refreshments, både live og på plate.
Innimellom Sverige-turneer og plateinnspillingene, som har resultert i et titalls album, inkludert det storselgende «Rock'n'Roll X-Mas» i 2003, har de gjennom flere år vært på sporadiske snarturer til Norge. Nylig ga de en showcase på Herr Nilsen under by:Larm i Oslo, før de dro på spillejobb for fansen i Eidsvoll Bluesforening. Sånn er det med Sveriges hardest arbeidende band. De jobbet mange år i Sverige før det tok av.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Fra venstre: Mats Forsberg (trommer), Robin Olsson (gitar), Johan Blohm (piano), Joakim Arnell (bass/frontvokalist/låtskriver), Micke Finell (saksofon).
Spillingen på Herr Nilsen i regi av Østkanten Bluesklubb var en ettermiddagsjobb på en snau time i et tett program med mange andre artister på plakaten. Kvintetten rocket breibeint i vei med energi i massevis i de kjappe Chuck Berry-inspirerte arrangementene og med bandets låtskriver og bassist Joakim Arnell som desidert frontmann, og mye av Dave Edmunds både i utseende og kraftfull sang. Det klassiske Rockpile hadde to gitarer, bass og trommer, The Refreshments hadde både saksofonist (Micke Finell) og pianist (Johan Bohm), to kraftkarer som ruvet like mye på scenen som de mektige tonene de ga fra seg og som ga mer klassiske rhythm & blues-instrumenteringer enn den hardere gitarsounden til Rockpile.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Bandet har et stort originalrepertoar og de gjorde selvfølgelig sin største Sverige-hit, «Miss You Miss Belinda» i løpet av konserten, men de gjorde også en sugende versjon av en de mer obskure, men aller beste av Chuck Berrys rockere, og som Edmunds har spilt inn: «Let It Rock». De som spiller den låta, vet hva det handler om. I det ekstremt tette, proffe og smittende showet slapp Johan Blohm til med en egen boogie woogie-avdeling av høy klasse.
Rockabilly og pubrock til dansbandfolket
I Norge har vi bluesforeninger og dyktige bluesband hver bygd og grend og et etablert rockabillymiljø, men vi har ikke 50-tallsinspirerte band som rocker og swinger som The Refreshments. Vi har masse bluesgitarhelter, men vi har ikke komboene som både har låter, den fengende sangen og piano og saksofonen. Det er kanskje fordi vi ikke har hatt folkeparkene som har opprettholdt forbindelsen mellom danseband og 50-talls rock and roll, slik honky tonkbarene og dansehallene i Texas og Louisiana har vedlikeholdt danserytmene i den regionale musikken. Og var det noe Dave Edmunds, Billy Bremner og Nick Lowe i Rockpile var inspirert av så var det rock and roll fra den delen av USA.
Artikkelen fortsetter under annonsenChuck Berry, Fats Domino og lokale swamp pop- og cajunhelter som Rockin' Sidney og Johnnie Allen og den gjenoppdagede soulrockeren Jim Ford. Og tilbake til Sverige. Når Sir Douglas Quintet kunne treffe folkesjelen der med «Meet Me In Stockholm» så var det Doug Sahms undertone av Fats Domino som ga gjenklang i folkepark- og dansebandpublikumet. Det er musikk som ikke er redd for å være sentimental og ikke for å appellere til valsefoten. Suksessen til The Refreshments i Sverige er broen mellom dansebandpublikumet og raggarne.
Artikkelen fortsetter under annonsen- I Sverige lever 50-tallet i biler og musikk, sier sanger Joakim. - Har dere ikke noen raggare i Norge?
Sammen med saksofonist Micke og trommeslager Mats Forsberg, som Joakim kjente fra skoledagene, og dannet de bandet i 1989 mens de ennå var tenåringer.
- Vi startet med mye Rockpile-låter og et repertoar på i hvert fall tjue Chuck Berry-nummer.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 1994 hørte Billy Bremner bandet og anbefalte BMG i Sverige å spille dem inn, og resultatet ble debutalbumet «Both Rock'N'Roll» med gjesteopptredener av både Mickey Jupp og Geraint Watkins. Deretter kom to nye album («Trouble Boys» og «Are You Ready»)med Bremner på gitar, og salget begynte å ta av. Radioen spilte " «Miss You Miss Belinda». I 1999 kom selveste Edmunds til Sverige og gjorde turné med The Refreshments som kompband og livealbumet «A Pile Of Rock - Live» kom ut.
- I 1999 kom Johan og gitarist Robin Olsson til oss, de kom på konsertene våre, og vi ble kjent, fortsetter Joakim. Johan er jo en fantastisk pianist. Vi hadde lett etter en pianist, og vi hadde jo spilt med Geraint Watkins, og ville gjerne ha noen i hans gate. Johan er mannen.
- Det var ingen som lærte meg piano, jeg lærte meg blues og boogie woogie fra min fars platesamling, sier Johan. - Jeg er veldig glad i Jerry Lee Lewis.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Og min mann er Lee Allen, tilføyer saksofonist Micke.
Refreshing Classics
To nye plater og enda en hit, «One Dance, One Rose, One Kiss» fulgte ut på 2000-tallet før platinumselgeren «Rock'n'Roll X-Mas» kom i 2003. I fjor ble samlealbumet «Both Rock'n'Roll» med 20 av The Refreshments beste spor utgitt, samt en live bonusplate med coverklassikere som «Rocket In My Pocket» og «Drinkin' Wine Spo-Dee-O-Dee». I Norge vil Universal gi ut platen på våren i forbindelse med turné til Vestlandet hvor de håper å treffe lokale raggare. Når de endelig får skikkelig platedistribusjon i Norge, kan det vel løsne for dem.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg Joakim Arnell kan fortelle norske rockabilly- og R&B-fans at de også har et nytt studioalbum på gang med coverversjoner av klassikere: «High School Confidential», «True Love» (Carl Perkins), «Comin' Home» (Carl Mann), "« A Big Hunk O' Love» (Kongens), «The Fat Man» (Fats Domino) og «Big Blue Diamonds» (Little Willie John), for å nevne noen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Dette albumet skal hete «Refreshing Classics» eller «Jukebox», avslutter Joakim.
Skal vi ikke se det sånn at The Refreshments er syntesen av Fats Domino, Chuck Berry og Dave Edmunds på svensk. Kan svenskene lage biler så kan de lage rock and roll. I hvert fall i Gävle.
