Frykter ikke britene

Foto: Scanpix
 Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker Storbritannia velkommen til samarbeid om nordområdene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX).Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX).

(TROMSØ/ABC Nyheter) Fredag la direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt, Jan Egeland, frem rapporten Utsyn Nord 2018 i Tromsø. Dette er ekspertenes spådommer om situasjonen i nordområdene de nærmeste ti årene. I rapporten heter det blant annet at Norges tolkning av Svalbardtraktaten vil kunne bli utfordret ikke bare av Russland, men også av norske allierte som Storbritannia.

Les også: - Styrket Norden i 2018

"Særlig Storbritannia vil kunne bli en pådriver for å åpne opp sokkelen rundt Svalbard for oljeleting. Storbritannias egen olje- og gassproduksjon er på rask vei nedover, og britiske selskaper vil derfor kunne være interessert i å ekspandere mot nord - og da helst under et mer liberalt regime enn det norske", heter det i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Storbritannia har vist historisk interesse for ressursene i nordområdene. Det er nok en interesse som fortsatt er der, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i et telefonintervju med ABC Nyheter. Støre understreker at han ikke har hatt anledning til å lese rapporten enda.

- Egeland fremhever at Storbritannia kan bli en vel så viktig konkurrent som Russland i forhold til ressursene i nordområdene. Hva tror utenriksministeren om dette?

- Fra norsk siden ønsker vi britisk engasjement og deltakelse i samarbeid om nordområdene, og jeg registrerer med interesse at det nå er tettere politisk dialog mellom Norge og Storbritannia om disse spørsmålene, sier Støre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norden
I rapporten skriver forskerne også om hvordan det fellesnordiske samarbeidet vil bli stadig viktigere de nærmeste ti årene.

- Jeg mener at man allerede ser konturene av et tettere nordisk samarbeid på det sikkerhetspolitiske området. I dag er den overordnede sikkerhetspolitiske forankringen for de nordiske land avgjort ved at tre land er medlemmer av EU, tre land er medlemmer av Nato (Danmark er med i begge), sier Støre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Med denne avklaringen åpner det seg et historisk rom for et tettere samarbeid. Norge og Island har et tettere samarbeid om overvåkning av Nord-Atlanteren. Norge og Danmark samarbeider om arktiske spørsmål. Norge, Sverige og Finland har det siste året lagt grunnlag for et tettere samarbeid om nordområdespørsmål. Ikke noe av dette kommer til erstatning for vår Nato- eller EU-tilknytning.

- Tvert imot: Finlands og Sveriges EU-medlemskap og Norges Nato-medlemsskap gjør det nærmere samarbeidet enda mer interessant.

- Har du tro på en nærmere nordisk union?
- Jeg tror de store visjonene om en forsvarspolitisk union i Norden ble drøftet rundt 1950 og aldri satt ut i livet. De nordiske landenes sikkerhet er forankret i bredere transatlantiske strukturer. Men nå etter den kalde krigen er ikke lenger et slikt samarbeid tabu. Derfor går vi nå dypere i samarbeidet mellom de nordiske landene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland
- Egeland tror Russland vil prioritere samarbeid fremfor konflikt med Norge. Hva tror du er de potensielle konfliktscenariene i nord?

- Jeg deler Egelands vurdering. De interessene Russland forfølger i nord har all mulig fordel av stabilitet, lavspenning og rom for samarbeid. Samtidig vil Norge alltid ha med en historisk forankret kunnskap om hva det vil si å være nabo med et stort land med ulik grad av maktambisjoner.

- Derfor skal Norge være åpent for samarbeid med Russland, være en pådriver for samarbeid, men samtidig forankre vår sikkerhet i allianse med andre land og overfor Russland. I tillegg skal vi ha et moderne og tilstedeværende forsvar, være langsiktige, forutsigbare og til å kjenne igjen i forvaltningen av naturressurser og ivaretakelsen av vårt suverinitetsansvar i nord.