The National Bank: «Come On Over To The Other Side» (Press Play/Universal)Mer av det samme
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Med storheter som Horntveth-brødrene Lars og Martin fra Jaga Jazzist, Morten Qvenild fra The Shining og Susanna And The Magical Orchestra, Nicolai Eilertsen fra BigBang og Thomas Dybdahl bak mikrofonen, er det ingen tvil om at «Come On Over To The Other Side», i likhet med «The National Bank» fra 2004, er en plate konstruert på råvarer av høy kvalitet. Legg til at Jørgen Træen, som sist, sitter i produsentstolen, og det skal i utgangspunktet ikke være mye å sette fingeren på her.
Vi har altså med et knippe utsøkte og profesjonelle folk å gjøre her. Sånn sett er det hold i betegnelsen om at The National Bank er en vaskeekte norsk «supergruppe». Og nettopp derfor er det underlig at ikke formelen bandet bruker fungerer bedre.
For selv om «Come On Over To The Other Side» låter flinkt og i og for seg også flott nok, så er det noe med helheten som svikter. Verken låtene eller produksjonen, eller fremførelsen for den saks skyld, vitner om hvilket stjernelag vi faktisk har med å gjøre.
Det mest slående med The National Bank på plate er at det lett blir langdrygt i formen. Enkelte innslag bidrar til å heve totalinntrykket. Et eksempel er det Steely Dan-aktige åpningssporet «Home», et annet er «Taste Of Me», et tredje er «From That Day To This», som skiller seg positivt ut. For ikke å glemme at oppbygningen til det catchy refrenget i «Cubicle Man» også veier positivt opp. Men jevnt over så blir «Come On Over To The Other Side» kjedelig å lytte til i lengden. Akkurat som debuten.
Der musikerne i bandet på hver sin front overbeviser gang på gang i sine musikkprosjekter, virker det som om bandmedlemmene her ønsker å være alt på en gang og drar med seg sine respektive særegenheter som musikere. Det de blander sammen smaker imidlertid bare som restene av lapskaus, gjenoppvarmet fra i går. Eller forrige album, om du vil.
På «Come On Over To The Other Side» skinner det gjennom, i likhet med debutalbumet, at The National Bank egentlig bare er et sideprosjekt. Resultatet låter laldri dårlig, men blir beklageligvis heller ikke spesielt spennende.