Debatt,Hva skal vi gjøre nå?

Vår kommentator Henrik Lunde spør seg om folk blir mindre sinna når  Oddvar Stenstrøm ikke lenger er i tv-ruta for å hisse opp folk. (Foto: Jarl Fr. Erichsen, Scanpix).
Vår kommentator Henrik Lunde spør seg om folk blir mindre sinna når Oddvar Stenstrøm ikke lenger er i tv-ruta for å hisse opp folk. (Foto: Jarl Fr. Erichsen, Scanpix). 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ingen vei tilbake. Holmgang er slutt – hva skal folk flest gjøre nå, spør vår kommentator Henrik Lunde.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er lett å harselere over det såkalte debattprogrammet «Holmgang». Mange har skrevet mye om hvor teite meningsmålingene er, hvor spissformulert Oddvar Stenstrøm har vært, hvor mye skriking og hyling det er mellom deltakerne og at ingen ble klokere av å se på.

Det er riktig alt sammen, og jeg er ganske sikker på at den offentlige debatten har godt av å slippe sirkuset. Trenden med denne type debattprogrammer kom på begynnelsen av 90-tallet da TV 2 og TV Norge startet sine sendinger. Lønning og Staff var foregangsmenn i program som skulle være for folk flest med temperatur og fart, og der man skjelte mer enn en smule til de mest elleville talkshows i USA.

Folk flest syntes nok dette var morsomt og nytt og for norske høyreekstremister var det en gave fra himmelen. Endelig fikk de lov til å sitte på TV og utbre sin rasisme. Riktignok ble de møtt av motdebattanter og tidvis kritiske programledere, men de var på TV! De satt på TV og diskuterte med andre politikere og synsere! Det var en av de største seirene for det bittelille høyreekstreme miljøet, og det var deres egen skyld at de ikke maktet å utnytte denne eksponeringen til å vokse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis jeg var snill kunne jeg si at Holmgang bidro til å holde en samfunnsdebatt i gang og at programmet fikk mange som ellers ikke ville gidde å debattere, faktisk satt seg ned og så på politiske debatter. Jeg kunne si at det er bedre med en dårlig debatt enn ingen debatt, og jeg kunne si at programmets form tvang politikere til å snakke tydelig og ikke gjemme seg bort i tåkeprat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men når en komplisert virkelighet blir både fortegnet og overforenklet og premissene for diskusjonene blir så hinsides - da blir faktisk resultatet ikke så veldig bra. Folk blir enda mer sinna og forledes til å tro at det finnes enkle løsninger. Send dem hjem! Fly dem til Jan Mayen! Kapp ballene av dem! Det er mulig det gjør godt å få sagt det, omtrent som å banne når man slår seg - men det løser ikke akkurat noe.

Jeg undret meg i forrige Luke om hvorfor alle de sinte er så sinna, og nå lurer jeg på hvor de sinte skal få ut følelsene sine, men kanskje de blir mindre sinna når ikke Stenstrøm er i ruta for å hisse opp folk lenger?