Valuta for pengene
Valuta for pengene
Det står ikke på spillegleden når The Cure anno 2008 står på scenen. Konserten i Oslo Spektrum strakk ut i godt over tre timer i går kveld…
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Hvor mange låter får vi spilt i kveld da, mon tro? (arkivfoto)
En særdeles spillekåt Robert Smith kom til Oslo Spektrum med The Cure og ga alt i et 36 låter langt sett som skulle vare i godt over tre timer. Men det skulle vise seg at Smith og kompani måtte bruke noe tid før de klarte å tiltrekke seg publikums fulle oppmerksomhet.
The Cure åpnet med et knippe mindre kjente låter, deriblant «Plainsong», «Fascination Street» og «alt.end», de fleste seige og psykedeliske i formen, noe som førte til at det skulle ta noe tid før publikum lot seg rive med, selv om lettere bidrag som «A Night Like This» og «Lovesong» pusterom mellom slagene. Den grøtete Spektrum-lyden hjalp heller ikke på inntrykket.
Bygget seg gradvis opp
Det var først etter halvannen times spilletid at antydningen til respons så vidt begynte å gjøre seg gjeldende. Og det etter at Smith og hans band; Porl Thompson på gitar, Simon Gallup på bass og Jason Cooper på trommer, leverte en halvslapp versjon av den ellers så lystige hitlåten «Friday, I'm In Love», etterfulgt av en noe mer overbevisende «In-Between Days», og en enda mer stilsikker «Just Like Heaven». Men heller ikke gjennom disse godlåtene synes kommunikasjonen mellom musikerne på scenen og publikum i salen å bli lettere.
Disse tre låtene representerer alle den mer lystige utgaven av The Cure, men som likevel ikke nødvendigvis er de låtene Robert Smith synes det er morsomst å fremføre. Dette skinte også tydelig gjennom, for folkemassen på gulvet foran scenen synes like stive under «Friday, I'm In Love» som de hadde vært det frem til da.
Først når tonene til «Lullaby» fra suksessalbumet «Disintegration» (1989) kom strømmende begynner trykket i salen å lette noe. Herfra og ut byr The Cure på ren maktdemonstrasjon fra scenekanten. Selv med nyere og langt mindre kjente låter fra det foreløpig siste albumet «The Cure» (2004), og ikke de mest tilgjengelige bidragene fra backkatalogen på settlisten, synes å sette en stopper på responsen nå.
For her tar lykketrollet Robert Smith kontrollen med sin lett gjenkjennelige klagerøst og feier av gårde uten antydning til prostitusjon, slik man kunne mistenke ham for da han litt motvillig serverte de overnevnte og obligatoriske hitlåtene. Herfra og inn leker The Cure med konsertgjengerne, som gradvis trekkes mer og mer inn i Robert Smiths (for)underlige sfære.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Tre runder med ekstranummer
Paradoksalt nok virker valget av den litt underlige låtkombinasjonen godt i siste halvdel av showet. Verdt å nevne er også de flotte tolkningene av låter som «Us Or Them», «Never Enough» og «Wrong Number». Og i den første finalen, topper det hele seg med fire låter som alle er hentet fra «Seventeen Seconds» fra 1980; spesielt med de to avslutningslåtene «Play For Today» og i ikke minst en aldeles strålende versjon av «A Forest», med Simon Gallups bass som det bærende elementet.
Forsvant i tåken først etter godt over tre timer...
Men i de tre gjenstående rundene med ekstranumre velger Smith ut enkelte uventede bidrag for å være satt til denne delen av konserten, deriblant «Grinding Halt» og «Fire In Cairo».
Selvsagt krydres det hele med mer opplagte valg som «Let's Go To Bed», «Close To Me», «Boys Don't Cry» og «Jumping Someone Else's Train» før The Cure til slutt - etter mer enn tre solide og tidvis drøye timer - setter endelig punktum med debutsingelen «Killing An Arab» fra 1978.
Den litt baktunge førstedelen av konserten trekker noe ned på helhetsinntrykket, mens den siste halvdelen veier opp, selv om det totalt sett var hakket for langt. Savnet av en keyboardist er mindre viktig, selv om enkelte låter til dels bar preg av at noe vesentlig manglet.
Når det er sagt, bør det føyes til at det står respekt av at snart 49 år gamle Robert Smith synes å være mer spillekåt enn ved noe tidligere norgesbesøk.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Disse låtene spilte The Cure i Oslo Spektrum:
«Plainsong»
«Fascination Street»
«alt.end»
«The End Of The World»
«Lovesong»
«Pictures Of You»
«Lullaby»
«From The Edge Of The Deep Green Sea»
«Please Project»
«A Letter To Elise»
«The Walk»
«Push»
«Friday, I'm In Love»
«In-Between Days»
«Just Like Heaven»
«A Boy I Never Knew»
«Shake Dog Shake»
«Us Or Them»
«Never Enough»
«Wrong Number»
«One Hundred Years»
«Disintegration»
Ekstranumre:
Runde 1:
«At Night»
«M»
«Play For Today»
«A Forest»
Runde 2:
«Let's Go To Bed»
«Freak Show»
«Close To Me»
«Why Can't I Be You?»
Runde 3:
«Boys Don't Cry»
«Fire In Cairo»
«Jumping Someone Else's Train»
«Grinding Halt»
«10:15 Saturday Night»
«Killing An Arab»
Les også:
The Cure i Spektrum i kveld
