Kirurger – de «beste» gjør dårligst jobb

De flinke kirurgene havner ofte i en situasjon hvor de gjør rutinearbeidet «fort og gæli». Det er i klartekst konklusjonen fra undersøkelsen som omfattet et antall klagesaker som havnet hos amerikanske forsikringsselskaper.

- Det er interessant at det er dokumentert, selv om det ikke er overraskende, sier forsker Pål Gulbrandsen i Helse Sør-Øst, Kompetansesenter for helsetjenesteforskning, til ABC Nyheter.

Så langt han kjenner er det ikke gjort noen tilsvarende undersøkelser i Norge.

Gulbrandsen ser flere mulige grunner til at det er slik.

- For å ta de yngre og mer uerfarne kirurgene; de opererer ofte under oppsyn av eldre og erfarne leger. Man er ofte mer skjerpet når man gjør noe man ikke har gjort mye.

Når det er noe vi kan godt, kan det nok hende av vi blir litt sløvere og at vi tar lettere på ting, det skjer i alle yrker, mener Gulbrandsen. Dessuten arbeides det ofte under hardt press.

- Kirurger har dårlige dager på jobben som alle andre, men konsekvensene kan jo være fatale. Vi kan og skal gjøre mye for å redusere dette i helsetjenesten, men det vil ikke være mulig å få bukt med det helt.

Stiller spørsmål

Leder i Kirurgenes forening, Tom Glomsaker, stiller spørsmål om årsaksforhold og metoder i studien. Dermed blir det vanskelig å dra bastante konklusjoner.

- Det kan for eksempel være slik at en yngre kirurg begynte, men at det oppsto problemer og en mer erfaren tok over og ble ansvarlig for operasjonen.

- Det andre er utvalget av pasienter som erfarne og uerfarne leger opererer. Ofte vil de mer «kompliserte» pasientene bli operert av en erfaren kirurg, selv om inngrepet i seg ikke behøver å være særlig mye annerledes. Allikevel kan det være slik at pasientutvalget gjør at konklusjonene blir feil.

Erfaring trenger heller ikke være det samme som at en kirurg kan mestre alle typer situasjoner, for eksempel akutte tilfeller, mener Glomsaker.

- Erfaring er mer enn antall år, det handler også om antall behandlede pasienter, antall inngrep, erfaring fra denne situasjonen med mer.

I kirurgkretser snakker man allikevel om to kritiske tidsperioder. Den ene er i starten av en karrière, hvor vedkommende trenger veiledning. Den andre er etter et antall år hvor kirurgen står alene og tror han mestrer situasjonen.

- Så er det jo også slik at det er stor forskjell på kompetanse og ferdigheter selv hos kirurger med lang operativ erfaring, sier han.

Mangel på opplæring og metode med stadig ny teknologi kan også være et problem.

- Det hjelper da lite med lang erfaring som kirurg i åpen konvensjonell kirurgi om man ikke har lært seg det hele fra basis igjen. Her har det nok vært en del tilfeller fordi de nye metodene har blitt innført uten god metodikk, sier Tom Glomsaker.

Flere klager

Etter flere henvendelser fra ABC Nyheter til Statens Helsetilsyn har ikke tilsynet funnet det verdt å bruke tid på å kommentere den amerikanske undersøkelsen. Av statistikk som er kjent, finner vi imidlertid at antallet leger (alle typer) som er innklaget for faglig slett arbeid eller dårlig atferd viser en økning fra 2006 til 2007.

I 2006 kom det inn 252 klager, mens tallet var økt til 271 i 2007. I fjor ble også 70 ansatte i helsetjenesten fratatt retten til å praktisere.

Den amerikanske undersøkelsen, som er referert i det siste nummer at Den norske legeforenings tidsskrift, baserer seg på 444 klagesaker vedrørende kirurgiske inngrep fra fire forsikringsselskaper i USA. I 133 ble det identifisert minst én teknisk feil, som førte til skade hos pasienten. «Feil» ble definert som en situasjon der man ikke kunne gjennomføre et inngrep som planlagt eller man hadde lagt feil plan for å nå et mål.

De fleste feil (65 prosent) skyldtes en manuell feil, ni prosent skyldtes en vurderingsfeil og i 26 prosent av tilfellene skjedde begge feil. Erfarne kirurger begikk 73 prosent av feilene, oftest (84 prosent) i rutinemessige operasjoner.

I Danmark er det gjort samme type undersøkelser med noenlunde likt resultat.

- Det er solid dokumentasjon for at man oppnår bedre resultater når sjeldnere og komplekse inngrep samles på færre avdelinger, sier Peter Funch Jensen ved Kirurgisk avdeling ved Århus sykehus til tidsskriftet.