Dagbladet og VG i nettkrig

Dagbladet og VG i nettkrig
Dagbladet og VG i nettkrig
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er nettsamfunnene Blink og Nettby som står i sentrum når mediehusene går til sak mot hverandre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er saken

Fra 2000 er programmerer Fredrik Kristiansen sentral i utviklingen av DB Medialabs nettsamfunn Blink.

Høsten 2005 får Kristiansen avslag fra Dagbladet på et krav på 15 millioner kroner for jobben han har gjort.

Han tar samme høst kontakt med VG Nett og legger fram ideen om et «Blink-lignende» konsept.

1. april starter Kristiansen i ny jobb i VG Nett, og 13. mai åpnes en foreløpig versjon av Nettby for inviterte brukere.

Dagbladet mener sannsynligheten for at Kristiansen kan utvikle Nettby-konseptet i løpet av få uker er usannsynlig. De anklager programmereren for illojal opptreden.

Sjefen for DB Medialab, Rune Røsten, er sentral i anklagene mot Kristiansen.

14. september 2006 er det offisiell åpning av Nettby.

Blink mister etterhvert 300 000 medlemmer - 85 prosent av brukerne.

Rune Røsten ble våren 2007 avskjediget fra sin stilling.

Høsten etter stopper Dagbladet utbetaling av avtalt sluttpakke da det blir kjent at Røsten 1. november skal begynne i jobb for VG.

Røsten stevner DB Medialab for brudd på avtale og førstkommende tirsdag møtes de i retten.

Dagbladet/DB Medialab har stevnet programmereren Fredrik Kristiansen i VGs Nettby for å ha påført mediehuset et tap på 400 millioner kroner.

Og sjef for Nettby, Rune Røsten, har stevnet sin tidligere arbeidsgiver Dagbladet for urettmessig avskjedigelse og for ikke å ha fått utbetalt avtalt sluttpakke.

Det er nettsamfunnene Blink og Nettby som er stridens kjerne i konflikten mellom de to mediehusene.

Tap på 400 millioner kroner

Ifølge Dagens Næringsliv har Dagbladet/DB Medialab nå kommet med en omfattende stevning mot programmerer Fredrik Kristiansen i Nettby.

Det påstås at Kristiansen har påført Dagbladet et tap på over 400 millioner kroner. I stevningen heter det:

«Medialab har aldri tidligere vært utsatt for den type planmessige angrep på sine interesser har gjennomført». Samtidig anklages VG Nett for å ha utnyttet en «misfornøyd og illojal medarbeider».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv vil ikke programmereren kommentere stevningen fra sin tidligere arbeidsgiver.

- Jeg har ikke mottatt stevningen, og har dermed ikke lest den. Jeg synes det er litt overraskende at Dagens Næringsliv har fått den før meg, men det blir umulig for meg å kommentere noe jeg ikke har lest, sier Kristiansen til Dagens Næringsliv.

Sjefen gikk også til VG

Da Kristiansen forlot Dagbladet til fordel for VG våren 2006, ble han anklaget for å ha tatt med seg konseptet bak Blink til VG og brukt det i utviklingen av Nettby.

Sjefen for DB Medialab var da Rune Røsten, som den gang var svært opprørt over Kristiansens overgang til VG og hans deltakelse i satsingen på Nettby.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Våren 2007 ble Røsten avskjediget fra sin jobb i Dagbladet.
Det ble inngått en avtale der han ble forbudt å være aktiv for en konkurrerende bedrift fram til 31. oktober sammer år, mot at han fikk etterlønn frem til da.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I september avslørte Røsten at han fra 1. november skulle starte i jobb for VG Nett. Dagbladet stoppet utbetalingen av resterende etterlønn på dagen.

- To adskilte saker

Nå har han stevnet sin gamle arbeidsgiver og førstkommende tirsdag møtes de i retten. Røsten anklager Dagbladet for urettmessig å ha avskjediget han og for å ikke å utbetale avtalt sluttpakke.

Før han startet i jobben i VG skal Røsten ha hatt samtaler med Kristiansen og andre i VG Nettby og fått svar på de spørsmålene han ønsket å få svar på.

Nå tror han likevel Kristiansen-saken vil bli et tema i hans egen sak mot sin tidligere arbeidsgiver.

- Jeg tror Dagbladet vil benytte anledningen til å ta opp Kristiansen-saken. Jeg mener sakene ikke har noe med hverandre å gjøre, sier han til Dagens Næringsliv.