Meny

The Margarets: «Twenty Years Erased» (Division/Musikkoperatørene)

Klassisk pop-teft

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Giske-bandet The Margarets er ute med sitt tredje album. På «Twenty Years Erased» vender de tilbake til den klassiske popformelen og byr på flere iørefallende melodier av ypperste karakter.

Sin lange historie til tross, The Margarets er en av ytterst få grupper her i landet som ved å holde seg til den tradisjonelle oppskriften lykkes med sin popformel. Dette beviste de allerede på den godt mottatte debuten «What Kept You?» i 2002, selv om oppfølgeren «Love Will Haunt You Down» fra 2005 verken overbeviste publikum eller kritikere i tilsvarende grad.

Hva tittelen henspeiler er ikke godt å si, men med «Twenty Years Erased» er The Margarets tilbake der hvor de startet, og serverer et knippe popperler av et tilsvarende kaliber som gjorde debuten til en av inneværende tiårs ypperligste norske poputgivelser. Dog uten at noen av låtene her er helt på nivå med klassikerne «Rubber Rubbish» og «Alain Delon» fra den doble A-sidedebutsingelen, og som også bidro til å gjøre «What Kept You?» til det albumet det står tilbake som.

The Margarets har for lengst funnet frem til sitt musikalske format. De er habile låtsnekrere som vet hvordan en god popmelodi skal bygges opp med vers og refreng. Og selv om de ikke treffer innertieren i hvert eneste forsøk, så holder de seg stort sett i rimelig trygg avstand til sentrum på målskiven.

På «Twenty Years Erased» serverer sunnmøringene et utvalg låter som er jevnt og godt fordelt over ti mer eller mindre solide spor. The Margarets revolusjonerer likevel på ingen måte popsjangeren denne gangen heller. Til det er de for tro mot formelen.

Foruten et solid låtmateriale, så er musikerne i tillegg stødige og grundige på sine respektive instrumenter. Legg til at vokalen er gjennomført, både stemme- og språkmessig med overbevisende engelskuttale. Produksjonen, som her er ivaretatt av bandets gitarist og låtskriver Rune Berg, kunne imidlertid ha vært hakket spenstigere. Det er på ingen måte en nødvendighet, men en litt mer vågal produksjon kunne ha hjulpet å løfte disse låtene enda et hakk opp. Og det kunne i tillegg ha bidratt til å gi The Margarets en noe mer original karakter. Se bare hva Thomas Dolby gjorde med Prefab Sprout på mesterverket «Steve McQueen» i 1985.

Når det er sagt, skal verken produksjon eller arrangementer brukes mot The Margarets på «Twenty Years Erased». Albumet er spilt inn i gruppens eget studio, som de har bygget i et naust, i hjembygden Giske utenfor Ålesund.

Fra de første tonene fra det fengende og iørefallende åpningssporet «Come Around» kommer trillende, via det storslåtte tittelsporet og stødige «The Woods», til det settes punktum med flotte «Waltz For A Martyr» nærmere 50minutter senere, har lytteren vært med på atter en behagelig reise i The Margarets delikate popunivers.

Karakter: 7 av 10

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus