Madrugada, Gamle Logen, Oslo - mandag 28. januar 2008Ned med flagget til topps

Ned med flagget til topps
Ned med flagget til topps
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om kveldens intimkonsert med Madrugada på Gamle Logen er bandets siste, så gikk de ned med flagget til topps, rapporterer ABC Nyheters utsendte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frode Jacobsen og Sivert Høyem hadde satt seg fore å holde en skikkelig fest for seg selv og sine mange venner og kolleger i musikkbransjen i anledning utgivelsen av det siste Madrugada-albumet. De inviterte for anledningen sine nærmeste kompiser utenfor bandet for å fylle skoene til avdøde Robert Burås.

Stedet var ærverdige Gamle Logen, der fiffen har hatt mange fester opp gjennom årene. Slike steder har gjerne noen gamle sjeler som går igjen og knirker i dørene. Om Roberts sjel var til stede eller ei skal være usagt, men hans nærvær kunne føles.

Blandede følelser

De to gjenværende Madrugada-medlemmene må ha gått på scenen med blandede følelser denne mandagskvelden. Det hadde i alle fall denne anmelder. For ti år siden var undertegnede til stede på Rockefeller der Madrugada gjorde sin aller første store spillejobb som support for Heather Nova. De var yre og glade. I kveld var det ikke vanskelig å se hvor langt Madrugada har kommet som band siden da. Gleden var ikke påtrengende, men viljen, gleden over musikken, dedikasjonen i utførelsen og nerven, den var det ingenting å si på. Det til tross for at bandets legendariske gitarist Robert Burås ikke lenger er blant oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Madrugada, for anledningen forsterket med Cato Thomassen fra Cato Salsa Experience og Alexander Kloster-Jensen fra Ricochets (men også fra Burås' andre band My Midnight Creeps) på Roberts gitarplass, samt med Ingrid Olava på vokal, gjorde som ikke så mange band har gjort før dem: De spilte gjennom hele det nye albumet fra første til nest siste låt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avslutningssporet fra albumet, «Our Time Won't Live That Long», ble av naturlige årsaker ikke spilt (Robert Burås' nakne og vokale bidrag på albumet, red.anm.).

Det har aldri vært noe unødvendig snakk og dilldall på Madrugadas konserter, og ei heller langdryge taler her. Annet enn uttrykk for takknemlighet over å se så mange kjente fjes. Frode sto som vanlig som en groovy sokkel i Nordsjøen og misset ikke et beat, mens Sivert Høyem la så mye i de vokale fremføringene at svetten silte før han kom til «Look Away Lucifer», albumets tredje låt. Det kan ha en sammenheng med at dette er første, og kanskje eneste, mulighet til at disse låtene vil bli spilt for publikum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Typisk nok overrasket Madrugada også i liveformatet. «Highway Of Light», som etter min mening er platas kanskje minst karismatiske øyeblikk på plate, vokste til noe helt annet på scenen. Dette ble et definitivt høydepunkt under den 55 minutter lange intimkonserten. Sivert speilet en aldeles rå versjon av seg selv, mens Frode fulgte grooven så langt ut at låten sakte ble borte i det fjerne.

Urokkelig populært band

Madrugada har etter en uke i salg allerede solgt 55.000 eksemplarer av det nye albumet. Populariteten er urokkelig, dette er Norges mest populære band akkurat nå. Rundt 20.000 fans har gjennom bandets nettsider hatt ønske om å bli trukket ut som vinner for å få oppleve denne unike konsertbegivenheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Knapt 500, inkludert familie og venner av bandet, fikk oppleve en konsert der Sivert Høyem og Frode Jacobsen, sammen med et band som i alt talte seks gjestemusikere, leverte varene og vel så det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som eventuelt hadde forventet taler eller uttalelser fikk ikke det. Men det var heller ikke nødvendig da omstendighetene og musikken talte for seg selv.

Madrugada har levert sitt beste album siden de to første, har funnet tilbake til den umiddelbare rocknerven som gjorde dem store, et sted mellom The Stooges, Nick Cave, Leonard Cohen og David Bowie.

Uten noe snikksnakk poengterte Madrugada gjennom denne unike konserten hva de står for: Ærlig rock, lidenskapelige blødende tekster og singer/songwriter-kunst av solid kaliber. Kan man be om mer? Nei, men vi kan be. Be om at dette ikke blir stående som tidenes aller siste Madrugada-konsert. Fold dine hender du musikkglade jente, dame, mann og gutt!

Karakter: 8 av 10


Les også Et band for siste gang (intervju)

Les også Mimrer med Madrugada (intervju)

Les også Mektig Madrugada (plateanmeldelse)

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her