Din TV blir aldri den samme

Allerede 4. mars vil Rogaland, som landets første fylke, være helt avhengige av det digitale bakkenettet. Digital-TV kan også revolusjonere selve TV-mediet, mener medieforsker.

Dekningskart fra NRK.

Rogaland var det fylket som først ble tilkoblet det digitale bakkenettet i fjor høst. Nå «slukkes» snart de analoge signalene der.

Det medfører at alle som ikke er tilknyttet kabel-TV eller parabol, men som har vanlig antenne, må kjøpe en dekoder for å unngå svart TV-skjerm. Etterhvert vil dette gjelde hele landet.

Ifølge Jørgen Thaule, informasjonssjef i Norges Televisjon (NTV) er det ikke mulig å tidfeste nøyaktig når hele landet er tilkoblet det digitale bakkenettet.

- Vi kan ikke si det mer presist enn høsten 2008. Det har sammenheng med når våren kommer og vi kan starte arbeidet i de tre nordligste fylkene, sier han.

Basert på pakketilbud

Det er NTV som er konsesjonshaver og teknisk ansvarlig for utbyggingen. Selskapet eies av Telenor, NRK og TV2. Søsterselskapet RiksTV står for kanaltilbudet.

Foreløpig kan man velge mellom basispakken RiksPakken, RiksEkstra og Canal+-pakken. RiksPakken består av 15 kanaler, inkludert alle NRKs kanaler og TV2. Pakken - med dekoder - vil ifølge RiksTVs nettside komme på drøyt tre tusen kroner i året.

Man kan også velge en pakkefri løsning hvor man bare abonnerer på NRK, og i en overgangsperiode også TV2.

Det siste er aktuelt for de to prosentene av Norges befolkning som ikke får tilgang til bakkenettet, opplyser Thaule.

- Det disse må gjøre etter at de analoge signalene stenges er å henvende seg til enten Viasat eller Canal Digital og får en spesialavtale som vil koste dem 1500 kroner.

Man får tilgang til de samme kanalene uavhengig av hvor man bor i landet, når man først er tilkoblet det digitale nettet. Men flere har kritisert NTV og RiksTV for at man ikke kan abonnere på enkeltkanaler, for eksempel BBC Prime.

Man får kun de kanalene som inngår i de enkelte pakkene. Man kan heller ikke bestille enkeltkanaler utenom pakkene.

Ifølge informasjonssjef Jens-Petter Gjelseth har man ikke gjort endringer som følge av kritikken.

- Når det gjelder den førstnevnte kritikken så er den gammel. Dette er noe som kom for et års tid siden, blant annet en kronikk i Aftenposten som kritiserte at det ikke var flere internasjonale nyhetskanaler. Kapasiteten er fylt opp med de kanalene som ligger der nå. Når de analoge signalene slås av, vil det bli større kapasitet, da vil det også bli plass til flere kanaler, sier Gjelseth, og legger til at hvis man ønsker enkeltkanaler må man bestille fra andre leverandører.

- De kanalene vi har valgt, er de kanalene som 95 prosent av den norske befolkningen ønsker ifølge Norsk Gallup, slår Gjelseth fast.

- Valgfrihet vil tvinge seg fram

Medieforsker Tanja Storsul ved Universitetet i Oslo tror de norske seerne på sikt ønsker den valgfriheten som ligger i blant annet å kunne abonnere på enkeltkanaler.

- Jeg tror dette er en utfordring som både RiksTV og andre kanalleverandører står overfor. Kanalleverandørene har kunnet selge gode pakketilbud, men den enkelte seer har ikke alltid fått de kanalene han eller hun ønsket. Fram til nå har dette fungert bra. Men vi har blitt et stadig mer «sjølvalgt» samfunn. Så på sikt vil det nok presse seg fram et krav om slike TV-abonnemener mot både RiksTV og andre leverandører. Et krav fra forbrukerne om at vi ønsker å sette sammen en pakke sjøl, sier Storsul.

Hun opplever ikke overgangen til digitalfjernsyn som en ny epoke.

- Jeg vet ikke om jeg vil kalle det det. De fleste av oss vil oppfatte at det er en videreføring av TV slik vi kjenner det, sier hun og legger til at digital-TV først og fremst er en mer effektiv måte å få fram signalene på.

- Flere kanaler får plass i det nye nettet. Ved en digital overføring blir det dessuten klarere bilder. Så dette er ikke noe som vil revolusjonere fjernsynet, sier Storsul.

- Kan revolusjonere fjernsynsmediet

Mediehistoriker Henrik G. Bastiansen mener imidlertid at digital-TV innebærer en ny epoke. Hele framveksten av fjernsynet i Norge er basert på et analogt sendesystem, framholder Bastiansen.

- Derfor er vi i 2008 vitne til mediehistorie, sier han.

- Det vi ser er en endring av fjernsynets teknologiske grunnlag. Spørsmålet er hva dette vil komme til å bety. Det er vanskelig å spå om dette i dag. Men det nærmeste vi kan gjøre er å ta utgangspunkt i erfaringene fra liknende tilfelle i historien. Da fremtrer dette slik jeg ser det som en veldig betydelig endring som jeg vil tro får ganske store konsekvenser for fjernsynet som medium, sier Bastiansen.

Han trekker en parallell til innføringen av boktrykkerkunsten. Her så man ikke forskjellen mellom håndskrevne bøker og trykte bøker med en gang. Overgangen virket ikke så stor. Likevel var dette en revolusjon, understreker han.

- I kjølvannet av boktrykkerkunsten kom reformasjonen, renessansen og vitenskap, spredning av ideer. Dette er selvfølgelig et stort og dramatisk eksempel, men jeg synes likevel det forteller noe. Poenget er å ikke undervurdere de teknologiske endringene innenfor massemediene, sier han.

Bastiansen, som blant annet har skrevet NRKs historie sammen med Hans Fredrik Dahl og publisert en bok om mobiltelefonens historie i Norge, ser også en parallell i innføringen av GSM-nettet i 1993.

- Da ble det nesten ikke lagt merke til med en gang. Ti år senere sier vi at det var jo dette som starten på noe nytt.

Ser resultatet først om hundre år

Et digitalt system innebærer en ny situasjon vi i dag ikke overskuer konsekvensene av, fortsetter Bastiansen.

- Det kan for eksempel være at dagens lovverk ikke dekker situasjonen slik den blir, det kan også være at det kommer inn nye aktører.

NRK og TV2 kan få sine rammebetingelser endret, mener han, ved at de kan få synkende seertall som følge av konkurranse med mange nye kanaler og at publikum får større valgmuligheter.

- Først om femti eller hundre år vil man se betydningen av dette, sier han.

Han mener at digital-TV også innebærer kostnader for den enkelte som man ikke har sett tidligere og som får konsekvenser for mange, for eksempel minstepensjonister.

- De som har kabel-TV får det ingen betydning for, de får inn signalene som tidligere. Men alle som har antenne må installere den nye boksen. Hvis de ikke har den får de heller ikke inn signalene. Dette er nytt, sier han.

Norge skal etter planen være dekket av det digitale bakkenettet innen utgangen av året. Det som for tiden gjenstår er Agder-fylkene og de nordligste fylkene fra og med Nord-Trøndelag.