Meny

Nytt skritt mot «syntetisk liv»

Denne databaserte illustrasjonen viser den berømte «dobbelte skruen» som utgjør strukturen i arvestoffet DNA. Amerikanske forskere har kommet et langt skritt videre i arbeidet med å skape en form for syntetisk liv. (Arkivfoto: SCANPIX/REUTERS).
Denne databaserte illustrasjonen viser den berømte «dobbelte skruen» som utgjør strukturen i arvestoffet DNA. Amerikanske forskere har kommet et langt skritt videre i arbeidet med å skape en form for syntetisk liv. (Arkivfoto: SCANPIX/REUTERS).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Amerikanske forskere har kommet et langt skritt videre i arbeidet med å skape en form for syntetisk liv.

Washington (NTB-Reuters-AP): Hele genomet til en bakterie er satt sammen på kunstig vis i et laboratorium.

Genomet er en form for kode som viser sammensetningen av arvestoff i organismer. Gjennombruddet i arbeidet med å gjenskape denne koden for en utvalgt bakterie er beskrevet i nyeste utgave av det amerikanske vitenskapstidsskriftet Science.

Vitenskapsfolkene ved J. Craig Venter-instituttet i delstaten Maryland håper at de ved hjelp av genteknikk skal gjøre det mulig å lage organismer som kan produsere renere former for drivstoff. Dette kan bidra til å redusere utslippene av CO2 til atmosfæren.

Ikke kunstig liv

- Vi må skille mellom syntetisk liv og kunstig liv. Syntetisk liv betyr at vi omkonstruerer kromosomene i cellene, vi skaper ikke helt nye og kunstige former for liv, understreker Dr. Hamilton Smith overfor den britiske rikskringkastingen BBC.

Smith er en av forskerne bak studien som er beskrevet i Science. Studien kan komme til å skape ny debatt om de etiske sidene ved «kunstige livsformer», selv om Hamilton Smith understreker at det ikke er dette han og hans kolleger har arbeidet med.

- Vi betrakter det vi nå har oppnådd som det andre trinnet i en tretrinnsprosess på veien mot den første syntetiske organismen. Hele prosessen startet med fire kjemikalier, sier instituttsjef J. Craig Venter.

Vil sparke i gang
Forskerne har ved å sette sammen ulike stoffer greid å utvikle et kunstig kromosom. Det neste de planlegger å gjøre, er å plassere dette kromosomet i en celle for å se om det kan «sparke i gang» virksomhet i cellen.

Bakterien som er utgangspunkt for forskernes arbeid, kalles Mycoplasma genitalium. Denne har det minste genomet av noen levende organisme der denne koden er kartlagt, med bare 485 virksomme gener.

De amerikanske forskerne har forhåpninger om at utviklingen av syntetiske livsformer også kan gi svar på et annet spørsmål: Hva er det minste antall gener som må til for at livet skal kunne opprettholdes? (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus