- Gi oss kilometerkvoter

- Gi oss kilometerkvoter
- Gi oss kilometerkvoter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trafikkveksten i Oslofjordregionen, og rundt alle litt større byer i Norge er betydelig. Nye veipakker løser ikke problemer, de bare forskyver dem. Årsaken til problemet adresseres aldri.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kombinasjonen av økonomisk vekst og spredt bosetning gir økt trafikk. Det er et resonnement så enkelt at de aller fleste mennesker i dette landet vil nikke bifallende.

Men denne banale innsikten medfører overhode ikke at problemet løses, snarere tvert i mot. Forestillingen om at man ved hjelp av nye veiutbygginger kan løse floken, forutsetter at man tror at trafikkveksten på et gitt tidspunkt vil stoppe opp. Men det kommer ikke til å skje, dessverre.

Faktum, enda så trist det kan være, er at bedre veier skaper mer trafikk. Det betyr ikke at alle nye veiutbygginger er dårlig tenkt, mange bør settes i verk fordi de gir store gevinster for samfunnet kun gjennom å øke kapasiteten til gods og personer. Men å tro at køen fra Asker til Oslo vil bli mindre om veien blir dobbelt så bred, er dessverre som å tro på hvit vinter fra oktober til april.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For de aller fleste som bor i Asker og Bærum er bilen et førstevalg fordi alternativet er dårlig, og alternativet er enten buss eller tog. Det samme er tilfellet stort sett overalt i dette landet, og derfor bør en se litt nærmere på hvorfor tog og buss til de grader blir utkonkurrert av privatbilen.

Den ene og mest åpenbare forklaringen ligger i bosetningsmønsteret. Ser man på kommuner som Bærum, Asker, Oppegård og Ski fra luften blir det åpenbart: dette er områder der ordentlige bydannelser ikke finnes. Selv om folk i Asker kan synes at «jordbrukskommunen» deres er blitt veldig fortettet, så er det begredelige faktum at det som heter Asker sentrum, beslaglegger et latterlig lite areal. Og enda verre, at det knapt bor mennesker der, nærmere bestemt 2363 stykk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Lavere interesse for eiendomsfond

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økonomien og rasjonaliteten i å velge toget, når man først må kjøre ti minutter til stasjonen og så stå og vente på et tog som kanskje kommer, er ikke overbevisende. Et åpenbart produktivt grep hvis man vil trafikkproblemene til livs er å bygge tettere, og dessuten er det slett ikke sikkert det er tilstrekkelig. Befolkningen vokser raskt og i løpet av de neste 30 årene vil landet ha est med 1 million nye mennesker. De vil også ta plass på veiene.

Les også: Flere konkurser i Asker og Bærum

Alle de som er begeistret over at Oslopakke 3 er på plass, bør merke seg at dette kun er et nytt symptomlegende prosjekt.

Det som derimot hadde hjulpet var at staten styrte kommunenes utbygginger betydelig hardere. Kommunene tar ikke ansvar for helheten og er som regel likeglade med hvilke ekstrakostnader de påfører storsamfunnet. Derfor bør de oppleve at deres makt innskrenkes og at den forvaltes av andre som er nærmere utgiftene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen og fremtidsrettet løsning er å innføre kilometerkvoter. Hvis veimyndighetene fastsatte hvor mange privatbilkilometer veisystemet tålte, kunne disse kilometerne fordeles likt mellom alle over 18 i en region. I og med at alle biler nå har autopass festet i frontruta, så kan denne også brukes til å telle kilometrene den enkelte bil bruker. De som ikke hadde bruk for så mange av dem kunne selge sine overskytende kilometre over en børs. Til gjengjeld kunne man fjernet årsavgiften. For den enkelte betyr det at det man kjører utover sin egen kvote, må handles. Sannsynligvis til en ganske høy pris. Men det må da være bedre å betale mye for sin tilgang til veisystemet, enn å sitte i en stadig tregere kø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Idédugnad om Bjørvika

Og ikke minst bør myndighetene – både stat og kommune – sikre at kollektivnettet er bedre, mer effektivt og mer omfattende enn i dag. Når togene er sprengt, bussene hoster i trange filer de deler med matpakkebilistene, og trikken sloss om plass i sentrumsgatene, er det mye å gå på. At de ikke finnes dobbeltspor på alle toglinjer rundt Oslo, er i seg selv oppsiktsvekkede. At dette som er helt normalt i alle andre land er helt unormalt i Norge, vitner om at man har låst seg fast i en tankegang som er uproduktiv og antikvarisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke minst bør alle som sitter i bil og elsker det, tenke over det grusomme faktum at deres egen lykke som bilister forutsetter at ikke alle er det.

Erling Dokk Holm er forsker ved Arkitekthøyskolen i Oslo innen Institutt for urbanisme. Han skriver i bladet NæringsEiendom hvor denne artikkel tidligere har vært publisert.