Ektemannens tunge slagskygge

Barack Obama mener at kampen mellom de to demokratiske frontkandidatene foregår under tidligere president Bill Clintons tunge slagskygge. Det synes Obama er meget uheldig.

(Foto: Scanpix)

- Jeg vet ikke alltid hvem jeg fører valgkamp mot, sa Barack Obama sarkastisk i en heftig valgduell mot Hillary Clinton mandag, etter at de to var kommet med en serie utfall mot hverandre.

De vil imidlertid ganske snart få andre ting å engasjere seg i, når velgerne etter hvert vil kreve konkrete anbefalinger til løsninger på dagens økonomiske krise. Det vil kunne fortelle velgerne mye om hva slags president de vil kunne få, og dermed hva slags USA vi kan få etter Bush.

Samtidig ryddes det litt opp i den store gruppen av republikanske kandidater, ved at den konservative kandidaten Fred Thompson har trukket seg fra valgkampen. Thompson har hatt lite penger å føre kampanje for, og han endte på en for ham skuffende tredjeplass blant de republikanske kandidatene i Sør Carolina sist lørdag. Det ble «The End» for den aldrende skuespillers ambisjoner om å bli den nye Ronald Reagan.

Clintons tunge innflytelse

Som kjent er senator Hillary Clinton kandidaten, mens ektemann og tidligere president Bill Clintons er en aktiv støttespiller for sin hustru. Det er tunge motstandere for unge senator Obama fra Illinois, hvor den tidligere presidenten har stor innflytelse både som organisator og frontmann med beskyldninger mot Obama.

Som kjent er senator Hillary Clinton kandidaten. Den aggressive angriperens rolle er forøvrig den tradisjonelle rolle for visepresidenten, i hvert fall helt siden Richard Nixon var president Dwight Eisenhowers visepresident fra 1952 til 1960, og Nixon var den som fyrte løs mot politiske motstandere. President Eisenhower var den golfspillende statsmann.

Kjølig forhold

Det menneskelige forholdet mellom kandidatene Hillary Clinton og Barack Obama har vært kjølig helt fra starten av, til tross for at kandidatenes politiske holdninger og synspunkter ikke ligger så langt fra hverandre.

Dette har ført til en seriøs debatt i USA om hvilken rolle det er rimelig at en ektemann har... Før debatten mandag hadde Obama bestemt seg for å si fra om det han mener er utidig innblanding og uredelig spill, når den tidligere presidenten ifølge Obama presenterer løgner om sin kones motkandidat. Denne valgkampen dreier seg ikke våre ektefeller, sa Hillary Clinton i debatten mandag. Men det er nettopp det Obama mener at den gjør.

Dette har ført til en seriøs debatt i USA om hvilken rolle det er rimelig at en ektemann har, når han samtidig er en tidligere president. Blant annet har avisen New York Times tatt opp visse prinsipielle sider ved at den tidligere presidenten så sterkt engasjerer på vegne av en av kandidatene innen hans eget parti.

Partiets øverste leder

Som den sist avgåtte president har Bill Clinton den formelle rolle som sitt partis øverste leder. Nå spør kritikerne om det er naturlig at Bill Clinton så helhjertet og effektivt støtter en av dem som søker sitt partis nominasjon. Kanskje han heller bør være nøytral inntil partiet velger sin kandidat. På en pressekonferanse med Hillary Clinton senere var journalistene bare interessert i hennes ektemann og hans rolle i valgkampen.

Vil partileder Bill Clinton være like effektivt delaktig i å samle hele partiet bak Obama ?En tradisjonell rolle for partilederen, partiets sist avgåtte presidenten, er å få alle kandidatene og kandidatenes tilhengere til å samle seg bak den kandidaten partiet til slutt bestemmer seg for å satse på som presidentkandidat. Vil partileder Bill Clinton være like effektivt delaktig i å samle hele partiet bak Obama og heie ham fram til seier i presidentvalget dersom Obama nå skulle slå Hillary i primærvalgene og bli nominert på partilandsmøtet til sommeren?

Tvinges til å bli konkrete

Nedgangen på de amerikanske aksjebørsene kommer også til å påvirke den videre valgkampen USA. Nå vil kandidatene kunne distansere seg fra hverandre og kanskje gjør det lettere for velgerne å se forskjell på dem. Samtidig kan situasjonen overskygge politikken i det siste åra. et George Bush sitter i Det hvite hus og gjøre det enda vanskeligere for en republikansk kandidat å vinne presidentvalget til høsten.

Den økonomiske utvikling kommer til å tvinge både Hillary Clinton, Barack Obama og de andre kandidatene til bli mer konkrete om den økonomiske politikken de ønsker å føre. Journalister og andre kommer nå til å kreve at kandidatene kommer fram med sine tanker om hvordan de ville løst problemene dersom de hadde hatt ansvaret i Det hvite hus.

Skisse fra Obama

Barack Obama har presentert skissen til en plan om å skyte 420 milliarder statlige kroner inn i amerikansk økonomi, blant annet ved å tilbakebetale 1500 kroner til alle skattebetalere. En av de kritiske kommentarer både ekteparet Clinton og andre har kommet med, er at særlig Obama har vært lite konkrete i sine planer. Her nytter det ikke med drømmer, visjoner og krav om forandring. Her må det konkret handling til.

Et av Clintons hovedpoenger i presentasjonen av sine fortrinn, er at hun menet hun med sin erfaring ville kunne iverksette konkrete handlinger fra første dag i Det hvite hus. Clintons kampanjefolk har bebudet at hun om kort tid vil kunngjøre sin plan om hvordan hun ville møtt de økonomiske nedgangstidene.

Bilindustriens Romney

Republikanere flest vil ha minst mulig innblandingen fra regjeringen. Annerledes er den republikanske kandidaten Mitt Romney. Han mener at hans erfaring i det private næringsliv gjør ham skikket til å mestre ansvaret for økonomisk styring. I primærvalget i Michigan nylig var han klar på at han som president ville gripe inn for å redusere skadevirkningene i økonomiske nedgangstider. Med problemene i Detroits bilindustriens og Michigans generelt skrantende industri og tap av arbeidsplasser var dette et budskap velgerne likte. Mitt Romney vant primærvalget i Michigan med 51 prosent av stemmene.

Det kan se ut til at Clinton og Romney er i best posisjon til å utnytte den økonomiske situasjon til sin fordel foran de kommende primærvalgene.

Første primærvalg nå er Sør Carolina for demokratene førstkommende lørdag, deretter er det Florida for begge partiene den 29. januar. Den 5. februar er det den store primærvalgdagen.

Da skal 22 delstater avholde sine primærvalg, og mye skal avgjøres i prosessen opp mot partikongressene til sommeren. Der avgjøres hvem som skal bli hovedpartienes presidentkandidater ved valget den 4. november.

Les mer om valgkampen her.