- Burde gått lenger

<p>Kommisjonslederne Neelie Kroes, Stavros Dimas, Jose Manuel Barroso og Andris Piebalgs på pressekonferansen om EUs nye klimaplan onsdag. (Foto: Scanpix)</p>
Kommisjonslederne Neelie Kroes, Stavros Dimas, Jose Manuel Barroso og Andris Piebalgs på pressekonferansen om EUs nye klimaplan onsdag. (Foto: Scanpix)

Naturvernforbundet hadde håpet på mer fra EUs klimapakke. – EU burde gått lenger, sier Lars Haltbrekken til ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi hadde håpet at de skulle knytte sine utslippskutt opp mot det overordnede målet om ikke mer enn to graders temperaturøkning, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Større kutt

EU har tidligere vedtatt at de skal kutte sine CO2 -utslipp med 20 prosent i forhold til 1990-nivå. Onsdag la EU-kommisjonen fram sitt forslag til hvordan medlemslandene skal klare dette.

Haltbrekken viser også til klimakonferansen på Bali, der man ble enige om at de rike landene måtte gå foran og redusere sine utslipp med 30 til 40 prosent innen 2020.

Han håper imidlertid på at klimapakken skal bli strengere i medlemslandenes behandling. Nesten hele pakken skal behandles av medlemslandene i Ministerrådet og Europaparlamentet.

Deretter skal den innlemmes i EØS-avtalen og gjelde for Norge.

Den første behandlingen skjer på EUs energiministermøte 28. januar. Hele energi- og klimapakken blir også et viktig tema på EUs toppmøte i mars.

Fornybar satsing

- Vi er fornøyde med satsingen på fornybare energikilder, sier han.

I 2005 hadde EU-landene økt sin andel av fornybar energi med 8,5 prosent i forhold til 1990. Dermed gjenstår 11,5 prosent i forhold til målet på 20 prosent innen 2020.

Kommisjonen foreslår nå at halvparten av dette skal deles på alle medlemslandene, resten fordeles slik at de rike landene må øke mer enn de fattige.

Les også:

Satser på statsstøtte
Dette er EUs klimaplan

Personvernpolicy