Meny

Pleietrengende rundstjålet

Illustrasjonsfoto: Scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ansatte ved Hjemme- og omsorgtjenesten stjal mange hundre tusen kroner fra eldre og psykisk utviklingshemmede.

Kontrollutvalget i Oslo Kommune fikk beskjed om økonomisk uregelmessigheter 14 ganger i fjor. Ni av sakene gjaldt ansatte som svindlet til seg penger fra pleietrengende under omsorgtjenesten. De ansatte frarøvet godt over 400.000 kroner fra forskjellige pasienter i nød.

– Fra vår side har vi forsøkt å være påpasselige med ansettelser i kommunen. Men det er vanskelig å påse at alle de 40 000 ansatte i hjemmetjenesten har rent mel i posen, sier byrådssekretær for velferd – og sosiale tjenester, Kai-Morten Terning til ABC Nyheter.

Han mener at denne type problematikk ikke skal forekomme i hjemmetjenesten.

- I en brukerundersøkelse som nylig ble gjort, kom det frem at brukere av hjemmetjenesten synes våre ansatte stort sett gjør en kjempejobb, forteller han.

Erstatter ikke
Hvem som tar ansvaret for tapet til de utsatte, er ikke godt å si. Kommunen stiller seg ikke ansvarlig til eventuelle erstatningskrav. Kommunerevisor Gohn-Hellum sier til Dagsavisen at de som mottar slik hjelp stiller svakt dersom de blir utsatt for dårlige hjelpere.

«I sakene der mislighetene er begått av «hjemmehjelpere» må erstatningsansvaret vurderes i hver enkelt sak. I de fleste av sakene er kommunen ikke erstatningspliktig, og i disse tilfellene vil privat søksmål ofte være eneste mulighet for brukerne for å få tilbake pengene», påpeker hun.

– Når gamle folk har spinket og spart kan det virke urettferdig at ikke alle får erstattet tap, men jeg synes likevel ikke det bør være en generell regel om at kommunen dekker alle slike tap. Ingen av sakene er helt like, og alle bør derfor vurderes hver for seg, sier Gohn-Hellum.

Vil sjekke rulleblad
Byrådet vil gjerne bakgrunnssjekke arbeidssøkere for å forhindre slike hendelser. Terningen hevder at byrådet har søkt Departementene og Stortinget om tillatelse til å sjekke rullebladet til de ansatte, men at søknaden ble avvist.

Slikt begrunnet de avslaget:

«Departementet ønsket ikke et krav om politiattest for alle innen helse- og omsorgsektoren, fordi det blant annet er «stor forskjell på en som trenger praktisk bistand noen timer i uken på grunn av vond hofte, og en som på grunn av utviklingshemming trenger heldøgns omsorgstjenester.» Departementet ønsker heller ikke at plikten om å levere politiattest skal gjelde personell som bare sporadisk yter tjenester og som ikke i vanligvis vil være alene med barn eller funksjonshemmede. Til tross for at andre grupper med andre kognitive funksjonsnedsettelser, som demente og psykisk syke, også kunne ha behov for denne type beskyttelse, mener komiteen det er viktig å være bevisst på hvor grensen skal gå for hvor mange grupper som dette skal gjelde for.»

- Mye hadde vært løst hvis vi hadde fått tillatelse til å bakgrunnssjekke arbeidssøkerne. Da hadde ikke slike hendelser forekommet, eller i hvert fall blitt begrenset, sier Terningen.

Fjorårets avsløringer har så langt ført til at elleve ansatte har blitt avskjediget. Flere av sakene er fremdeles under etterforskning av politiet.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus