Meny

WE: «Tension & Release» (Nun Music/Universal)

Et skritt nærmere nirvana

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WE tar litt mer hensyn til oss og leverer sitt mest fokuserte produkt. De er farlig nære sitt magnum opus nå.

Egentlig tror jeg ikke WE tar så veldig mye hensyn til lytterne, men at de skrittvis har kvesset låtskriverpennen og nå evner å holde en strammere regi over skapelsesprosessen. Fordi de selv ønsker det. De har med andre ord foredlet sitt eget uttrykk.

Inspirasjonskildene er fortsatt åpenbare - det generelle lydbildet og flere av låtene er klassisk Hawkwind og annen psykedelisk rock, men det flyter ikke så mye ut som tidligere. På en del av dette materialet kan man høre at gutta har lyttet mye til tungrock fra tidlig 70-tall, og band som Black Sabbath, Cactus, Led Zeppelin og Montrose, mens band som Beatles og dess like også spøker i bakgrunnen.

Nå skal det umiddelbart påpekes at WE høres ut som WE. Her er det egenart i lange baner og samspillet gutta imellom er imponerende dynamisk. De åpner lydbildet oftere enn før og tilfører med det materialet en sunn dose variasjon og gir lytterne mulighet til en pust i bakken. Det har således vært et sjakktrekk å få med den eminente brettmannen Jan Tariq Rahman som fullverdig medlem, da dette har ført til at Don ikke har behøvd å harve på gitaren sin absolutt hele tiden.

Men først og fremst er det altså låtene som er hovedfokus denne gangen. Og et knippe sterke låter har det blitt - fra tøffe rockere som «For Love, For Life», «Hurdy Gurdy» og «Thorns» til de seige utskeielsene «Appreciation» og avsluttende «Freaks In The Street». Felles for de to sistnevnte er at de holder på interessen i langt større grad enn tilsvarende materiale på tidligere utgivelser.

Det er imidlertid tre kutt som utmerker seg spesielt. «That`s Why (You`re So Fine) » er en usedvanlig fengende rockelåt med popvibber og en given hit i ethvert rettferdig samfunn. «Post Millenium Tension Blues» er nettopp det - en hissig, intens blueslåt med dårlig tid. «Free Behind Bars» har et intenst groove før det åpner seg i et fengende refreng med suverene harmonier. Thomas Felberg, som leverer sterkt gjennom hele skiva, er spesielt god her.

WE raste inn på 1. plass på listene med «Smugglers» og raska med seg Spellemannsprisen i samme slengen. «Tension & Release» er flere hakk sterkere, så da er det vel naturlig å heve ambisjonsnivået denne gangen? Det er på tide at det store utland virkelig får opp øynene for WE.

Dersom «Smugglers» var ei reinkarnert bikkje kan vi si at «Tension & Release» er en oppegående mann. Nirvana neste? Potensialet er der. We will rock you! (huff...)

Karakter: 8 av 10

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus