Cat Power: «Jukebox» (Matador / Playground)Doven kattekvinne

Cat Powers forrige album, «The Greatest» (2006), var nettopp det - hennes beste. Rutinerte musikere med en god porsjon erfaring fra soulmusikkens glansdager tilførte hennes minimalistiske låtmateriale etterlengtet kjøtt på beina i form av blås og stryk. Ikke alle bidrar i like stor grad på «Jukebox», og jeg er redd det er mye av årsaken til at dette albumet dessverre ikke er «The Greatest».

I utgangspunktet er «Jukebox» enhver popquizmakers våte drøm: Elleve nesten ugjenkjennelige versjoner av relativt kjente låter. Men etter å ha hørt på denne plata over tid, må selv den mest entusiastiske av disse spørsmålskonstruktørene ha mistet gløden. Låtvalgene går fra det dristige til det forutsigbare, mens resultatet for det meste dessverre befinner seg i den siste kategorien. Best ut av det kommer Marshalls to egne låter, samt «Silver Stallion» (Highwaymen) og «I Believe In You» (Bob Dylan). Sistnevnte stjeler et Stones-riff med stort hell - dette er den eneste anledningen hvor Cat Power legger inn et ekstra gir og løfter den noe søvndyssende stemningen som preger albumet.

Ofte fortoner plater av denne arten seg som det den uartikulerte vil kalle en «vokser», en plate som blir bedre for hver gang du gir den en sjanse. Slik er det ikke med «Jukebox». Tvert om, gjentatt lytting har hittil bare ført med seg frustrasjon over manglende forløsning. Chan Marshall har potensiale til å synge seg inn i beinmargen, men klarer det ikke denne gangen. Overraskende detaljer i lydbildet har heller ikke åpenbart seg, selv med finjustert lyttelue og positiv innstilling. Jeg velger å skylde på bandet.

«Jukebox» er ingen dårlig plate, men jeg kan ikke høre at den har kvalitetene som skal til for å la meg rive med på samme måte «The Greatest» gjorde.

Karakter: 6 av 10

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her