Marah: «Angels Of Destruction!» (Munich / Playground)Ranglerock

Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDet er ikke for sent å oppdage Marah.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ti år og sju album siden Philadelphia-gruppa platedebuterte, uten at bandet ennå er på spesielt manges lepper. Det er synd og en anelse uforståelig med tanke på deres to forrige album, «If You Didn't Laugh You'd Cry» og juleplata «A Christmas Kind Of Town, samt gjennombruddsskiva «Kids In Philly».

Dette er alle album som burde glede musikkelskende hjerter, i hvert fall de med en forkjærlighet for Steve Earle, Faces og Replacements. De resterende fire skivene er ikke like mye å skrive hjem om, så det er en glede å registrere at Marah ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå med «Angels Of Destruction».

Albumet åpner med et knippe streite rockelåter som ikke sitter like umiddelbart i føttene til de av oss som foretrekker den vindskjeve siden ved Marah. Vi må vente til «Jesus In The Temple» og «Santos De Madera» finner henholdsvis Supergrass og Outkast (!) og Moneybrother (eller, mer sannsynlig Springsteen) på referanseradaren. Med disse to låtene som stemningsskapere, er det duket for platas beste spor. «Songbirdz» er dette albumets «My Heart Is The Bums On The Street» og «Walt Whitman Bridge». En slentrende rockeballade for de sene nattetimer med en tekst som vitner om at dette ikke er upløyd mark for denne gjengen. Kanskje Marahs fineste.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå, etter en drøy halvtimes spilletid, har bandet spilt seg i form. Tittelkuttet og platas resterende to spor spiller seg også rett inn på lista over minneverdige albumkutt i 2008. «Can't Take It With You» skjener umerkbart inn i nynnemuskelen, også det en låt om nattlig rangling sunget av folk som vet hva de snakker om. Plata avsluttes med en sekkepipedrevet Hamell On Trial-lignende rockelåt, fulgt av enda litt mer nattlig rangelpåfyll som bonus. Trikset nå, om du er som meg, er å spille platas fem første spor om igjen på direkten. Vips, så er det nevnte knippet med streite rockelåter litt mer enn som så.

Marah skal ut på Europaturné i løpet av året. Er det for mye å håpe på Norgesbesøk? Noe sier meg at å se dette bandet i levende live er noe som bør prioriteres høyt.

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her