Populært opprør
45 000 så «Kautokeino-opprøret» i helgen.
Nils Gaup fikk i forrige uke både trampeklapp og kritikerros på premieren av storfilmen «Kautokeino-opprøret». Og siden har publikum strømmet til kinoene for å få med seg den dramatiske historien som utspant seg i 1852.
Populær i nord
Over 42 000 så filmen i helgen, og med festivaltallene fra Tromsø kommer man opp i over 45 000 besøkende. Dermed gikk den rett inn på kinotoppen. Ikke uventet er det særlig i nord at filmen har slått an.
Film & Kino melder at det i Kautokeino var 1 361 personer som så filmen. Dette er nær halvparten av bygdas 2 998 innbyggere. Det var stor spenning knyttet til filmen på stedet hvor den dramatiske historien forløp seg, og hvor forfedrene til mange av bygdas innbyggere var involvert. Ifølge kinomaskinist Per Ole Vars er den generelle oppfatningen blant Kautokeino-innbyggerne at «Kautokeino-opprøret» er blitt en meget bra og sterk film.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Folk ble sittende i salen helt til lyset ble skrudd på, og det er ikke vanlig her, sier Vars i en pressemelding.
I den lille bygda Oteren i Troms, som bare har rundt 200 innbyggere, var besøket på 521.
-Vi bor så spredt her i distriktet, og folk kom langveisfra for å se filmen, forteller kinoansvarlig Elna Karlsen i Oteren til Film&Kino.
I Karasjok var det 660 personer som filmen. Her var det mange som ikke kom inn, selv om folk stod i lange køer fra tidlig på dagen for å sikre seg billetter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLangt liv på kino
Allerede etter premieren var folkene bak filmen positive angående besøkstall.
- Dette er en film som mange har visst om skal komme. Den er basert på en sann historie og tar opp viktige ting som det er hold i. Mange har meninger om det som skjedde. De gode anmeldelsene vil nok gi den det ekstra løftet som trengs for at den skal få et langt og godt liv på kino, sa presseansvarlig Jarle Namtvedt i filmens distribusjonsselskap Sandrew Meteronome til ABC Nyheter dagen etter premieren.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg skal man dømme etter responsen etter første helg vil Gaups film gjøre det riktig så godt publikumsmessig.
Personlig og politisk
For regissøren Nils Gaup har det vært godt å endelig få ut historien til folket.
Gaup begynte å leke med idéen om å lage film om Kautokeino-opprøret allerede da han studerte i Tromsø på 1970-tallet. Opp gjennom årene har han drevet omfattende research i historiske arkiver for best mulig å forstå hva som skjedde, og hvorfor.
- Det har vært en tung prosess. Det er mye vanskeligere å forenkle enn å komplisere, fortalte han til pressen under filmfestivalen i Tromsø i forrige uke.
Gaup fortalte ABC Nyheter at dette er en film som kan bli satt i en større sammenheng.
- Filmen er først og fremst personlig, men den er jo også politisk. Selvsagt er situasjonen for samene en helt annen og mye bedre i dag enn den gang, men faktisk foregår det tvangsslakting av rein også i dag. Beiteområder blir stadig skviset av gruvedrift og andre «framskritt». Sånn sett har «Kautokeino-opprøret» klare tråder helt opp til dagens situasjon.