De norske militære operasjonene i utlandet:

Kostet 1.200.000.000 kr i fjor

<p>Illustrasjonsfoto: Forsvarets mediesenter</p>
Illustrasjonsfoto: Forsvarets mediesenter

Det står ikke på pengene når det gjelder norske militære operasjoner i utlandet. - Det er ingen prinsippiell beløpsgrense, sier Høyres Jan Petersen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyres Jan Petersen vil ikke sette noen prinsipielle grenser for utgifter knyttet til militær innsats utenlands. Foto: ScanpixHøyres Jan Petersen vil ikke sette noen prinsipielle grenser for utgifter knyttet til militær innsats utenlands. Foto: Scanpix

Ifølge Forsvarsdepartementet ble det i fjor bevilget drøye 1,2 milliarder kroner til norske militære oppdrag på utenlandsk jord. Mesteparten knytter seg til de norske styrkene i Afghanistan.

Jan Petersen (H), leder for forsvarskomiteen på Stortinget, svarer et entydig ja på spørsmålet om innsatsen er verd pengene. Det samme gjør Signe Øye (Ap) som også sitter i Forsvarskomiteen.

- Hvis vi sier ja til å sende soldater, så skal vi ikke spare på sikkerheten, sier Øye.

- Det er helt klart at det å ha hatt en så stor styrke i Afghanistan siden 2002 koster penger. Ikke minst er det slik at sikkerheten koster penger, sier hun.

Kan brukes på andre måter

Ingrid Fiskaa, sentralstyremedlem i SV, er derimot kritisk til pengebruken.

Men det er ikke på grunn av summene i seg selv men fordi de hovedsaklig skriver seg fra operasjonen i Afghanistan, som hun er imot.

- Det finnes tilfeller der jeg synes det er fornuftig å delta i militære operasjoner, hvis det for eksempel er fredsbevarende styrker i FN-regi. Der kan vi bidra med positive løsninger. I slike tilfeller mener jeg det kan være verdt pengene.

- Men det er ikke tilfelle med Afghanistan, mener hun.

Bevilgningene til militære utenlandsoperasjoner i 2007 hadde en økning på rundt tre millioner i forhold til 2006, hvor sluttregningen kom på 957 millioner kroner.

Øye forklarer økningen med at det var flere soldater i Afghanistan i 2007 enn året før. Det vil bli færre stasjonert i landet i 2008, dermed vil også utgiftene gå ned i år, mener hun.

Men Øye understreker at dette anslaget er usikkert, fordi bevilgningene til utenlandske militære operasjoner for en stor del skjer gjennom tilleggsbevilgninger.

Og her er velviljen stor, skal vi tro politikerne. Det var et enstemmig Storting som over natten bevilget penger til de fire MTB-båtene som ble sendt til Libanon i fjor, understreker Øye.

- Jeg husker ikke summen, men det var flere hundre millioner kroner.

Vanskelig å beregne

At bevilgningene for en stor del skjer ved tilleggsbevilgninger gjør det vanskelig å vite kostnadene fra år til år, fortsetter Øye, som også nevner Darfur som et eksempel.

- Her hadde vi satt i verk treningsopplegg, men så viste det seg at operasjonen ikke ble noe av. Så usikkerheten på dette området er større enn når det gjelder for eksempel helse og sosial eller kommunenesektoren.

- Hvis en bruker en drøy milliard kroner på militære utenlandsoperasjoner, hvordan kan vi bruke dem på best mulig måte?

Jan Petersen skjønner ikke helt spørsmålet.

- Vi må heller begynne i den motsatte enden. Hva slags behov finnes, hva består konflikten i og hvilke bevilgninger skal vi svare på oppdragene med. Det er veldig avhengig av de konkrete omstendighetene, sier han.

Noe tak for disse kostnadene er det ingen av politikerne som ser for seg.

- Taket er de bevilgningene Stortinget gir. Det er ingen prinsipiell beløpsgrense, sier Petersen.

- Nei, jeg mener det ikke skal være noe tak, istemmer Aps Signe Øye.

- Dette må bevilges fra sak til sak. Samtidig er det veldig viktig å øke den humanitære hjelpen. Militær og humanitær hjelp bør være som hånd i hanske. Det er viktig for meg å få fram at uten sikkerhet vil heller ikke den humanitære hjelpen nå fram.

Bør satse på få og store oppdrag

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) skrev i mars i fjor en rapport med anbefalinger for hvordan Norge bør bruke pengene som går til internasjonale, militære operasjoner.

Konklusjonen er at vi heller bør sende få og store enn mange og små bidrag.

Dette er mest kostnadseffektivt og synliggjør også best Norges innsats overfor omverdenen. Ved store, kostnadskrevende oppdrag, for eksempel ISAF-styrken i Afghanistan, viser dessuten Norge sine samarbeidspartnere – i dette tilfellet Nato – at vi tar ansvar.

Også ved å påta oss oppdrag med relativt høy risiko viser vi at vi tar ansvar, mener forskerne. Og det er viktig, hvis vi ønsker et godt internasjonalt renommé, skal vi tro forskerne. Som betoner at risiko også må vurderes ut fra hva den norske opinionen er villig til å akseptere.

Oppdragene bør dessuten ha en viss varighet. Å stasjonere norske styrker ute i kortere tid enn 18 måneder svarer ikke til utgiftene, ifølge FFIs beregninger.

I dag fordeler Norges internasjonale styrker seg slik, i antall personer: Ca 500 i Afghanistan, 3 i Nepal, 19 i Egypt/Midt-Østen, 28 i Sudan, 3 i Etiopia/Eritrea, 1 i Somalia, 7 i Kosovo og 13 i Bosnia. Utenom Afghanistan består det norske personellet hovedsaklig av observatører.

Personvernpolicy