Vokser isen i Antarktis?

(Foto: Scanpix)
(Foto: Scanpix)
 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens isen på Nordpolen smelter raskt er situasjonen en annen på Sydpolen. Noen forskere mener at isen i Antarktis har vokst de siste årene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ole Humlum, professor i fysisk geografi ved UiO, sier at det er vanskelig å gi et enkelt svar på hvorfor det er så stor forskjell på utviklingen i de to polområdene.

- Men helt overordnet vokser havisen omkring Antarktis litt fordi det har blitt kaldere der over de siste 10-20 årene, sier han.

Direktør ved CICERO, Pål Prestrud, er ikke enig i at det er riktig å slå fast entydig at «isen vokser i Antarktis».

- Utbredelsen av havis rundt det antarktiske kontinentet ser ut til å ha økt med 1.2 prosent per tiår i perioden 1975-2005, men denne økningen er ikke signifikant i statistisk forstand, sier Prestrud.

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) sin rapport fra 2007 er det ikke er noen konsistent trend i endringer i havisens utbredelse i Antarktis:

- Det er verdt å merke seg at det er store forskjeller mellom de antarktiske sub-havene. For eksempel ble utbredelsen av is i Bellinghausenhavet redusert med 5.3 prosent per tiår, mens den i Weddelhavet og Rosshavet økte med henholdsvis 1.0 prosent og 4.8 prosent per tiår i perioden 1974-2004.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Antarktis mister masse

Videre forklarer Presterud at når det gjelder isen på det antarktiske kontinentet (altså den som er på land eller som flyter ut på havet fra land, såkalte isbremmer) viser de siste vitenskapelige resultatene basert på nye og mer sikre måleteknikker (målinger av tyngdekraften og bruk av såkalt radar-altimetri) at den mister masse i størrelsesorden 30-140 milliarder tonn per år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er store tall, men utgjør likevel mindre en hundredels promille av den totale ismassen, sier han.

- Det sier seg selv at målinger av så små endringer er beheftet med stor usikkerhet. Likevel mener de fleste forskere i dag at landisen i Antarktis enten holder seg stabil eller avtar litt, fortsetter han.

Ifølge CICERO-direktøren er det stor usikkerhet om hva som vil skje med isen i Antarktis under en global oppvarming.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mange forskere mener at isen på land kan komme til å vokse, fordi det blir mer nedbør som faller som snø og fordi oppvarmingen ikke vil bli kraftig nok til å smelte bort den ekstra snøen.

- Interessant spørsmål

Selv om han ikke mener at det er riktig å si at «isen vokser i Antarktis», synes Presterud likevel at det er interessant å stille spørsmålet om hvorfor det er så stor forskjell på de to polområdene med hensyn til smelting av is:

- Det enkle svaret på spørsmålet er at oppvarmingen av Antarktis har vært langt mindre enn oppvarmingen av Arktis. Dessuten er Antarktis mye kaldere enn Arktis blant annet fordi Antarktis består av et landområde med vann omkring i motsetning til Arktis som består av vann med landområde omkring. Det skal derfor mer oppvarming til i Antarktis enn i Arktis før smelteeffekten blir like stor, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De senere årene har deler av Antarktis hatt en svak avkjøling, mens andre deler har hatt en kraftig oppvarming. Det er stor vitenskapelig enighet om at den globale oppvarmingen ikke vil skje jevnt og trutt verken over tid eller geografisk. Det må forventes at enkelte områder kan bli kjøligere i perioder, og det er bemerkelsesverdig at det bare er deler av Antarktis som har blitt avkjølt på kloden de siste 5-10 årene. Slike geografiske ulikheter skyldes blant annet variasjoner i den interne fordeling av varme på kloden, sier Presterud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Psykologisk forklaring

Isen i Arktis blir oftere nevnt i miljødebatten enn andre steder. Noe av forklaringen på dette kan være psykologisk, mener professor Ole Humlum.

– Det er velkjent og menneskelig at vi alle har lett ved å se på de tegn naturene og andre mennesker gir, som bekrefter vår eksisterende oppfatning om tingene, mens det krever mer profesjonalitet og trening i objektiv observasjon samtidig med å se de tingene som går imot vår oppfatning, mener Humlum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Denne enkle, men i praksis vanskelige kunst (objektivitet uten kompromiss), er blant annet noe av det vi forsøker å lære våre studenter på universitetet. Med hensyn til havisen i Arktis kan den benyttes som et tegn på at eksisterende klimamodeller er riktige, mens havisen i Antarktis ikke kan benyttes, snarere tvert imot, sier han.

- Med hensyn til begge polers havis er vår kjennskap til utbredelsen over tid ennå alt for liten til at vi på grunnlag av eksisterende dataserier kan si noe sikkert om fremtiden.

- Klimamodeller ikke perfekte

Professoren håper at den voksende erkjennelsen av konflikter mellom den virkelige naturen og klimamodeller bidrar til at flere og flere innser at klimamodellene ikke er perfekte, og at det derfor er betenkelig å benytte deres output som grunnlag for planlegging av vår felles fremtid.

– Klimamodellene er fremragende forskningsinstrumenter, men som instrument til konkret politisk planlegging er de ennå ikke egnet, sier Ole Humlum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

CICERO-direktør Pål Prestrud mener på sin side at ulik oppvarming mellom regioner på kloden, eller ulik variasjon i mengden is mellom polområdene, ikke vil endre konklusjonene om at det foregår en global oppvarming som høyst sannsynlig er menneskeskapt, så lenge den globale temperaturen totalt sett øker, og at våre utslipp av drivhusgasser fortsetter.