British Sea Power: «Do You Like Rock Music?» (Rough Trade)Do You Like Rock Music?

Artikkelen fortsetter under annonsen

<pGode melodier, hardtslående trommer og fete gitarriff, er tre gode grunner til å kjøpe British Sea Powers nye album, «Do You Like Rock Music?».</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Joda, jeg liker rock jeg, British Sea Power. Og fordi jeg vokste opp på 80-tallet liker jeg dere, også. «Do You Like Rock Music?» lukter nemlig 80-tall herfra til månen, men uten å være beskjemmet av den beryktede 80-tallslyden som har tatt livet av en haug potensielle klassikere.

«Do You Like Rock Music?» er Brighton-gjengens tredje album, og vel så god som deres fine, men noe uforløste andrealbum, «Open Season», som tidvis høres ut som et nytt Psycedelic Furs-album. De med «Pretty In Pink», vet du.

Psycedelic Furs lurer fremdeles i kulissene, men skyggene av band som Echo and The Bunnymen , The Jesus and Mary Chain og Big Country slåss også om oppmerksomheten i et lydbilde der trommene og hissige gitarriff, tilfører musikken en energi som tidvis sender tankene til punkens urkraft. Når det er sagt; av og til høres bandet, mye takket være det storslåtte lydbildet, også ut som tvillingbroren til The Killers.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med unntak av den kjedelige instrumentalen «The Great Skuta» og den totalt meningsløse avsluttningslåta «We Close Our Eyes», holder låtene jevnt over god kvalitet. Singelen «Waving Flags »; en krysning av Flaming Lips, Polyphonic Spree og den fine sisteskiva til Manic Street Preachers, sitter som ei kula med god retning mot blinken akkurat som påfølgende «Canvey Island som frister med følgende åpning: «H5N1, killed a wild swan. It was kind of omen, of everything to come.» Skummelt bra musikk, med episke drag.

Likevel er det nok de to roligste låtene på plata, «No Need To Cry» og «Open The Door», som trekker det lengste strået. Særlig sistnevnte, som tidvis sender tankene til Belle & Sebastian, er en melodiøs perle som tilføres det lille ekstra når gitarlyden avsluttningsvis skrus noen hakk mot høyre.

Jo da, jeg liker definitivt rock. Well done, lads!

Karakter: 7 av 10

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her