Various Artists: «Thrashing Like A Maniac» (Earache/Tuba)Energiutblåsning
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er vel et relativt anerkjent faktum at musikalske trender går i ring. En bevegelse starter i undergrunnen og når gjennom et par «flaggskip» et større publikum. Deretter slenger en haug med kopister seg på bølgen, dreper den effektivt og sender den lukt tilbake til undergrunnen. Og så videre.
Thrash-scenen på 80-tallet er et klassisk eksempel på det ovennevnte. Band som Metallica, Slayer og Anthrax startet i det små med uavhengige utgivelser i 1983. På grunn av sine betydelige talenter og evner til videreutvikling, ble de alle ganske store på verdensbasis og har gode karrierer den dag i dag. Særlig scenen rundt Bay-area distriktet rundt San Fransisco var svært vital og produserte en rekke band med egen identitet. Det var når Metallica virkelig begynte å selge mot slutten av 80-tallet at selskapene gikk bananas og oversvømte markedet med middelmådigheter. Tilbake til start.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet har utvilsomt vært mulig å spore påvirkningen fra thrashen i årene etter dette, men da som regel blandet med andre sjangere. En del death- og black metal band inkorporerte thrashelementer i musikken, og utviklet på denne måten nye subsjangere. Det har uansett ligget i luften en stund at en ny bølge med unge, ivrige thrashfantaster var i ferd med å gjøre ære på den opprinnelige thrashen. Både musikalsk og estetisk er det mye som minner om svundne tider. Det som har forandret seg mest er nok formidlingen av musikken, der Internett har tatt over for kassettene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet blir feil å si at «Thrashing Like A Maniac» tilfører musikkverden noe nytt. Dette er ren og skjær nostalgi, men i en verden der de gamle ikke lenger er det de var (med noen få unntak som Exodus og til dels Slayer) er det godt atter å høre ung, fandenivoldsk thrash, rett fra hjertet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er en ganske så broket forsamling Earache her presenterer, noen er sylferske mens andre allerede har flere år på baken. Noen av bandene har allerede fått utgitt sitt materiale, andre vil få sin albumdebut i 2008. Felles for de fleste av aktørene her er en energi og dedikasjon som smitter over på lytterne og får oss på 40+ til å headbange med våre gråhårede, kortklipte skaller. Det er ikke mulig å sitte i ro.
Bonded By Blood (gjett hvem...) debuterer snart. Evile, Municipal Waste og Fueled By Fire er allerede godt i gang. Sammen med SSS, Merciless Death og Toxic Holocaust leverer de det beste materialet på denne samlingen, som jevnt over er meget sterk og der ingen gjør seg direkte bort. Det er også forfriskende at bandene i all hovedsak kjører sitt eget løp og bygger sin egen identitet. De prøver ikke å kopiere hverandre, men stjeler selvfølgelig som ravner fra sine gamle inspirasjonskilder. Dette unnskylder vi glatt da det leveres med ungdommens attityde og med gigantiske glimt i øynene.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Thrashing Like A Maniac» er en glimrende påminnelse om at thrash er en høyst levende musikkform. Partyfaktoren er til tider svært høy og følelsen av å bli satt et par tiår tilbake i tid er hele tiden til stede. Tidstypisk nok følger det også med et fanzine. Kjøp ei kasse med brigg og ta med et par kompiser og denne platen på hyttetur. Det blir KM i luftgitar og NM i hangover. God helg!
