Kvinner har økt risiko for å få lungekreft

Det er Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin forskning som nå viser at kvinnelunger er mer følsomme for tjærestoffene i røyk og dermed utvikler lungekreft lettere enn menn.

Mer forkus på kjønn
Tidligere har studier i all hovedsak omfattet unge, friske menn, men nå får

Kilde: STAMI

betydningen av kjønn økt fokus. Noe av bakgrunnen er at mange studier viser at kvinner har en økt følsomhet for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), bedre kjent som tjærestoffer. Disse miljøgiftene finnes i tobakksrøyk, i byer og i arbeidsmiljøet til blant annet smelteverkarbeidere, sjåfører og de som arbeider på lufthavner.

Når kroppen får i seg tjærestoffer vil den prøve å kvitte seg med det. Kroppen setter da i gang prosesser som fører til DNA-skade og kreft.

STAMI fant i sine studier et høyere nivå av DNA-skade i kvinnelige lunger knyttet til røyking sammenlignet med menn.

Det indikerer at kvinner har økt følsomhet for tjærestoffene i sigarettrøyken.

Fire ganger høyere verdier
Ett av enzymene som kroppen bruker for å kvitte seg med tjærestoffene heter

Kilde: STAMI

CYP₁A₁. Forskerne fant at de som hadde flest CYP₁A₁ størst skade på DNA'et og dermed størst risiko for å få kreft. Og forskerne på-enzymer hadde også STAMI fant at kvinnene hadde 4 ganger høyere verdier av enzymet enn det menn hadde.

Samlet mener forskerne nå at de kan være med å forklare hvorfor kvinner tilsynelatende har økt risiko for å få lungekreft sammenlignet med menn.

Fortsatt flest menn
Lungekreft er en av de vanligste og en av de dødeligste kreftformene i Norge. Men fremdeles er det flest menn som får og dør årlig av sykdommen.

- Det er fordi det tar lang tid å utvikle lungekreft og kvinner har ikke røyket like lenge og like mye som menn, sier forskningssjef og avdelingsleder ved avdeling for klinisk forskning hos Kreftregisteret, Bjørn Møller, til ABC Nyheter.

Han forklarer at det er 50-70-tallets røykemønster vi ser på lungekreftstatistikken i dag.

Kilde: Kreftregisteret

- Og det er derfor kvinner har en sterk økning i antallet tilfeller; de begynte å røyke rund 60 og 70-tallet. Det vil også fortsette å stige, for det blir stadig flere kvinner som har røyket stadig lengre, sier han.

For menn er det motsatt. Og Møller forventer at antall menn med lungekreft vil stagnere og så gå nedover i tiden fremover.

Teoretisk sett vil det ta 5-10 år for oss å se utslag på statistikken om alle sluttet å røyke i dag. Men ifølge Møllers statistikk er det ingen grunn til å fortsette å røyke. Lungekreft er nær knyttet opp til hvor lenge man røyker, så jo før man slutter desto bedre.

Kartlegger DNA
Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er involvert i et arbeid med å kartlegge variasjonene i menneskers DNA. Dette gir ny innsikt i samspillet mellom miljø og arv i forhold til årsakene til vanlige sykdommer som allergi og kreft.

Det er i forbindelse med dette arbeidet at en gruppe forskere har sett nærmere på arv og miljø og lungekreft. De fant da at en del genvarianter gir større sannsynlighet for krefttypen. Noen gener gir fire ganger så høy risiko som andre.

- Det er den lille forskjellen som gjør at noen kan røyke 40 sigaretter om dagen og leve til de er svært gamle, mens andre dør av lungekreft selv om de har røykt lite, forklarer Shanbeh Zienolddiny som er seniorforsker ved avdeling for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø.

En som røyker har 20 ganger så høy risiko for å få lungekreft enn en som ikke gjør det. Likevel er det bare 15-20 prosent som får sykdommen.