11 millioner etter ulovlig overvåking

– Det er i dag et høyere ambisjonsnivå i Europa enn i Norge for å sikre personvernet, sier justisministeren. (Foto: Scanpix)

– Det er i dag et høyere ambisjonsnivå i Europa enn i Norge for å sikre personvernet, sier justisministeren. Innsynsutvalgets rapport viser at nesten 13.000 nordmenn ba om innsyn etter at de mente å være ulovlig overvåket.

Av dem som mente de ble overvåket av politiet fra tiden etter krigen i 1945 til mai 1996, fant Innsynsutvalget omtrent en tredel av dem i politiets overvåkingsregister.

– Vi har gitt innsyn i 3.800 saker og så har vi gitt over 11 millioner kroner i erstatning, oppsummerer Innsynsutvalgets leder Randi Carlstedt da hun sammen med resten av utvalget overleverte sluttrapporten til justisminister Knut Storberget (Ap) tirsdag.

– Kraftig leksjon

– Mange oppfatter utvalgets arbeid som historie, men jeg mener arbeidet som er gjort også dreier seg om framtiden. Fordi det handler om hva slags samfunn vi skal ha framover, sa Storberget.

Justisministeren mener at Norge i dag har gått langt i å gi aktører ute, politiet særlig, ganske omfattende tillatelser til nye metoder. Han er spesielt opptatt av hvordan det i spesielle saker ikke kreves skjellig mistanke om at det er begått en straffbar handling, men at man har et forebyggende spor.

– Og utvalgets arbeid og hele starten på prosessen med Lund-kommisjonen, gir oss en kraftig leksjon i forhold til hvor viktig det er å ha god kontrollordninger.

Bakgrunn for utvalgets arbeid er Lund-kommisjonens rapport som kom i 1996. Kommisjonen avdekket omfattende ulovlig politisk overvåking i Norge etter 1945, i første rekke rettet mot venstresiden. Kommisjonens rapport ble offentliggjort. I februar 1999 ble det vedtatt et begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre.

Innsynsutvalget har jobbet i åtte år med sluttrapporten. Samtidig ble også sluttrapporten fra Klagenemnda lagt fram. Klagenemnda mottok 465 klager på Innsynsutvalgets avgjørelser om innsyn og 119 klager på erstatningsavgjørelsene.

Verre enn Tsjekkia

Rapporten legges fram bare få dager etter at det ble kjent gjennom en internasjonal rapport at det er dårlige kår i fedrelandet for personvernet. Ifølge The Privacy and Human Rights Report for 2007 preges Norge av en «systematisk mangel på sikring av personvernet». Vi har dårligere standard på personvernet enn land som Brasil, Latvia, Tsjekkia, Polen og Estland.

Samtidig er det voks fram en debatt om det varslede datalagringsdirektivet fra EU som vil pålegge telefonleverandører og internettleverandører å lagre opplysninger om samtaler i minimum seks måneder.

– Det er klart vi må ta på alvor det som kommer i alle rapporter. Men det er et paradoks for oss når vi ser strømningene i Europa om personvern i forhold til de nye direktivene som kommer i EU. Særlig på informasjonsutveksling mellom politi i de respektive land, så opplever vi at mange andre Europeiske land og også EU nå tar sikte på å ha et høyere ambisjonsnivå i forhold til personvern enn det vi per i dag har i Norge, sier Storberget. (©NTB)