Charlie George - Arsenalhelt med en time for England

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje ikke så rart at det ikke ble flere kamper for England da han angivelig ba Englandssjef Don Revie «go f’*** yourself»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FOPPALLKORTET

Hver lørdag graver Kim og Gustav frem et gammelt, men velholdt Foppallkort fra bunken som har fulgt guttene siden barndommen. Serien vil preges av langt hår, kinnskjegg, stramme shortser og uforglemmelige minner for alle som elsker engelsk fotball.

I tillegg vil en spiller som har hatt æren av å spille sammen med spilleren på Foppalkortet, eller en person som har et spesielt forhold til spilleren, si noen ord.

Foppalkort er en av tidenes mest geniale oppfinnelser for alle som elsker spillet. Minnene om en fotball-legende vil aldri dø så lenge et Foppallkort er i sirkulasjon.

Runde 1: Chris Waddle

Runde 2: Mickey Thomas

Runde 3: Bobby Moore

Runde 4: Peter Bonetti

Runde 5: Liam Brady

Runde 6: Steve Highway

Runde 7: Malcolm Macdonald

Runde 8: John Burridge

Runde 9: Viv Anderson

Runde 10: Frank Worthington

Runde 11: Steve Archibald

Runde 12. Francis Lee og Norman Hunter

Runde 13: Bobby Charlton

Runde 14: Colin Bell

Runde 15: Justin Fashanu

Runde 16: Trevor Francis

Runde 17: John Wark

Runde 18: Ron Harris

Runde 19: Peter Shilton

Runde 20: Bob Latchford

Runde 21: Charlie George

Vi har alle noen TV-bilder som sitter klistret fast i hukommelsen.

Charlie George feiret sitt vinnermål i FA-cupfinalen 1971 på en måte som alle husker. Etter et glimrende langskudd som avgjorde finalen, lå han langflat på den store, fine wembleymatta med utslåtte armer og ventet på lagkameratenes gratulasjoner.

Skuddet var avslutningen på en fantastisk sesong for Arsenal som tok sin første «the Double». Og selv om George hadde vært ute med skade store deler av sesongen, kom han tilbake mot slutten og bidro sterkt til klubbens suksess. På dette arsenallaget var mange foppalkortprofiler som bl.a. Frank McLintock, John Radford, George Graham, Ray Kennedy og Peter Storey.

Født i Islington var Charlie en ekte arsenalgutt. Som 16-åring fikk han kontrakt med sin favorittklubb, men det var nok vanskelig for gutten å spille reservekamper for Arsenal samtidig som a-laget spilte kamper. En historie om George forteller at han skulket en b-kamp for Arsenal som han skulle ha spilt, for i stedet stå på tribunen å heie fram a-lagets bortekamp i FA-cup’en. En ekte fan med andre ord!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter suksessen i 1971 gikk det dårligere og dårligere i Arsenal. Forholdet til manager Bertie Mee ble forsuret, og han gikk til Derby i 1975, senere Southampton, Nottingham Forest, Buloya (Hong Kong), Bournemouth og tilbake til Derby før han avsluttet i Dundee Utd.

Landskampkarrieren ble heller kort. Han er med i klubben av spillere som fikk én landskamp (60 minutter). Kanskje ikke så rart at det ikke ble flere kamper for England da han angivelig ba Englandssjef Don Revie «go f’*** yourself» i et lite ordskifte.

I dag er George endelig tilbake til «sitt» Arsenal som vert på Emirates Stadium. Mange norske fans har nok truffet George på sine besøk til Highbury og Emirates Stadium.

Se Charlie George feire på berømt vis etter at han senket Liverpool i 1971.