Fremtidens mat er et kinderegg

– Jeg tror fremtidens forbrukere vil stille enda større krav til fersk, sunn og frisk mat. Maten vi spiser vil også bli mer differensiert, sier forsker Annechen Bahr Bugge i Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) til ABC Nyheter.

Hun er overbevist om at hurtigmaten vil fortsette å øke. Det gjelder både halvfabrikata vi enkelt kan tilberede hjemme og ferdigretter vi tar med oss «i farten».

– Men vi vil også ønske oss et enda bedre utvalg av gode råvarer.

Bugge tror det i fremtiden vil bli økt fokus på sunn mat til barn og ungdom, både hjemme, på skolene og på serveringsstedene.

Dagens mennesker ønsker mangfold og opplevelser også i det de spiser. Velstandsutviklingen de siste førti årene har gitt rom for retter og råvarer fra hele verden, samtidig som mat er blitt mote og trend.

- Mat i dag er alt fra opplevelse, mote og gourmet til helse, miljø og etikk, sier Annechen Bahr Bugge.

- Og nettopp helse, miljø og etikk viktige stikkord i fremtidens mattrender. Jeg tror nordmenn kommer til å stille stadig høyere kvalitetskrav til maten – mer ferskt og frisk.

Slik vil «matfatet» se ut i tiden fremover: Mindre fett og sukker, mindre ordinær amerikansk fast food – mindre frityr! – og mer ferskt, frisk, fisk, frukt, grønt og grove brød-kornprodukter.

Brus vil derimot bli stadig mindre populært, samtidig som vi kommer til se mange nye «vann-produkter».

Midt i alt det eksotiske og nye vil også norsk tradisjonsmat få et oppsving.

- Vi ser en økende interesse for det norske, gjerne kombinert med nye råvarer og i nye, spennende kombinasjoner, sier Bugge som også antyder et metningspunkt når det gjelder interessen for utenlandsk mat.

- I dag har tv-kokker, opplysningskontorer, mateksperter og matjournalister stor innflytelse på veien videre. Da er det bare å håpe de vil foreta reflekterte beslutninger basert på kunnskaper om noen av de store utfordringene dagens matforbrukere står overfor – overvekt, fedme, livsstilssykdommer og miljø.

For en tid siden så den såkalte slow-food-bevegelsen dagens lys. Ideen var en direkte motsats til dagens hurtigmat, som inneholder mange usunne stoffer.

Slow-food dreier seg ikke bare om mat, men like mye om gleden ved å ta seg god tid og dyrke sosialt samvær over et godt måltid.

- Det er ikke bare gatekjøkkenmat vi setter kritisk søkelys på, sier leder av Oslo-avdelingen Marit Mogstad til ABC Nyheter.

- Også mat som skal kunne tilberedes raskt, såkalte halvfabrikata, er tilført en rekke usunne stoffer.

Mogstad mener at slow-food like gjerne kan være rask, sunn og frisk.

- Det handler jo om hvor lang tid det tar å tilberede maten. Røkelaks og eggerøre, spekemat, for eksempel. Dette er selvsagt godkjent slow-food og tar ikke lang tid å tilberede.

Nå viser det seg at slow-food bevegelsen sliter litt i Norge. Og det er, paradoksalt nok, på grunn av dårlig tid!

Flere steder i landet, blant annet i Trondheim, ligger aktiviteten på et lavnivå fordi de som i utgangspunktet engasjerte seg har så mye å gjøre.

- Ja, jeg ser paradokset, sier slow-food-entusiast Tron Soot Ryen i Trondheim. Han bekrefter at en av grunnene til at aktiviteten i hans lokalmiljø ligger nede er at folk har for dårlig tid.

- Ikke noe galt med Trondheim, men det er nok også andre grunner til at sindige trøndere ikke har vært de første til å kaste seg på slow-food-bølgen, sier Soot Ryen.