Blåser i å sikre hjemmet

Media og miljøorganisasjoner beskylder norske politikere for manglende klimahandlekraft. Nå viser en ny undersøkelse at det ikke står særlig bra til hos det norske folk heller.

Bekymret, men planløs

En undersøkelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at ikke mer enn i overkant av hver tiende person oppgir å ha konkrete planer om sikre egen eiendom mot mulige konsekvenser av klimaendringene.

Det på tross av at et stort flertall av befolkningen – 87 prosent – mener at vi allerede ser konsekvensene av klimaendringer. Nesten 9 av 10 personer mener at konsekvensene vil være negative for samfunnet vårt.

2021-2050 SINTEF Byggforsk

Avmaktsfølelse

- Avmakt er et stort problem, sier Britt- Marie Drottz Sjøberg til Gemeni.

Hun er professor i sosialpsykologi ved NTNU, og spesielt opptatt av hvordan mennesker oppfatter og forholder seg til risiko:

- En del eksperter sier at vi allerede har passert «point of no return». Om dette inntrykket får feste seg, risikerer vi at folk slutter å engasjere seg, sier hun videre.

Alvorlige konsekvenser

- Dramatiske skader som skred, store flommer og snøskred er en trussel mot liv og eiendom, sier Kyrre Groven ved Vestlandsforsking til ABC Nyheter.

Han forsker på hva kommuner kan gjøre med klimatrusselen og sier at den økte nedbøren som meteorologene med høy grad av sikkerhet varsler om, vil føre til at vi får flere jordskred og jordskred på nye steder. Det samme gjelder snøskred. At snøen legger seg på en annen måte vil føre til at skred går nye steder og dermed kan komme til å treffe boligområder som ikke før har hatt problemer.

Ditt lokalmiljø

En klar majoritet av befolkningen tror at de vil merke effekten av klimaendringene på sitt lokalmiljø. Kun fem prosent mener at klimaendringene ikke vil påvirke lokalmiljøet i det hele tatt. Undersøkelsen viser også at to tredeler av befolkningen svarer at de i stor eller i noen grad er bekymret for de konsekvensene klimaendringene kan få for en selv og ens familie. Kun 8 prosent oppgir at de ikke er bekymret i det hele tatt.

- Intense regnskyll kan gjøre små bekker til svært ødeleggende elver på kort tid. På grunn av hyppigere ekstremnedbør vil dette i hovedsak være et problem for Vestlandet og Nord-Norge om høsten og for innlandet om sommeren, sier Groven.

Råte og fukt

Men det er ikke bare katastrofene

Kilde: SINTEF Byggforsk

norske huseiere bør bekymre seg for. Også langtidsvirkende, men like så ødeleggende konsekvenser ventes.

- Et fuktigere klima vil føre til flere fuktskader, sier han.

Allerede i dag er tre firedeler av alle byggskader relatert til fukt. Og Groven nevner i fleng; råte, fuktinntrenging pga slagregn og fukt i grunnen.

- Disse skadene vil ha stor økonomisk betydning, selv om de ikke er like dramatiske som en del andre naturskader legger han til.

Men når det gjelder de ikke-dramatiske endringene til Groven, tror Kim Robert Lisø ved Byggforsk hos Sintef at det kan hjelpe med enkle ting.

- Fuktigere klima kan føre til at må du male huset ditt litt oftere, sier han som et eksempel.

Spør kommunen

Han mener folk er fornuftige og er glad for å høre at så mange er opptatt av konsekvensene av klimaendringene. Han sier klimatilpassing bare er en liten del av klimadebatten og det skjønner folk. Men han mener også at nordmenn kanskje vet for lite om hva de kan gjøre.

- Det første den jevne huseier kan gjøre er å finne ut om han bor i et klimautsatt område, sier han til ABC Nyheter.

Allerede i dag kan man definere hele norskekysten som et klimautsatt område. Men klimaendringene er fortsatt uforutsette. Deler av landet som tidligere ikke har vært definert som spesielt klimautsatt, kan nå bli utsatt for skadelige hendelser knyttet til ekstremvær.

- De kommunale myndigheter har et ansvar for å utrede fremtidige risikoutsatte områder. Her bør du også få innformasjon om hva akkurat du kan bli utsatt for.