Kaada: «Music From The Motion Picture O’Horten» (Kaada/Indie)

Uinteressant lydspor

John Erik Kaada er mannen bak musikken til Bent Hamers nye film, «O’Horten». Musikken fungerer sikkert bra på lerretet, men som et eget og uavhengig produkt blir det uinteressant.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Music From The Motion Picture O'Horten» er Kaadas femte soloalbum. I likhet med forgjengeren «Music From The Motion Picture National Born Star» (skrevet til Even Benestads dokumentar av samme navn, red.anm.), leverer stavangermannen lydsporet til atter en film.

Kaada har bidratt på en rekke soundtracks til filmer gjennom det siste tiåret eller så, og har utvilsomt en sjelden ekspertise i sitt fag. Problemet er at musikken til denne filmen ikke er original nok til å stå på egne ben. Resultatet blir mer eller mindre uinteressant uten bilder til.

At Kaada er en dyktig komponist har han bevist i en årrekke nå, både på egenhånd og sammen med sitt eminente band Cloroform. Også hans utgivelser med Faith No Mores Mike Patton har sine sider. Men på «Music From The Motion Picture O'Horten» makter ikke Kaada å løfte det filmatiske musikalske uttrykket, slik han for eksempel lyktes med på den langt mer vellykkede 2006-utgivelsen «Music For Moviebikers» - som var musikk skrevet for en fiktiv film.

Det er likevel ikke vanskelig å se for seg at låtene som utgjør «Music From The Motion Picture O'Horten» passer godt til Bent Hamers bilder på kinolerretet. Det er faktisk nesten som man ser for seg Hamers underlige karakterer bevege seg (sakte) til musikken som her serveres.

Til tross for at albumet som separat utgivelse ikke holder helt mål, så er det på samme tid ingen tvil om at det nettopp er Kaada som står bak disse 14 sporene. Mannens særegne signatur går som en rød tråd fra begynnelse til slutt, men som sagt uten at noe på dette albumet kan trekkes frem som høydepunkter. De snodige låttitlene, deriblant «Blindekjøring», «Lillehammer GL», «Du Liker Tulipaner», «Jeg Har ikke Vært Ute Og Reist, Altså», «Nå Har Jeg Blitt Pensjonist, Mor» og «Kona Venter På Laksen», fremstår for øvrig som totalt meningsløse målt opp mot tonene som siver fra høyttalerne. Samtlige spor er instrumentale og går alle i mer eller mindre samme seige takt, og det er lite som skiller de forskjellige bidragene fra hverandre. Forhåpentligvis gir de noe mer mening når man får dem servert til filmens plot.

Konklusjonen må derfor bli at «Music From The Motion Picture O'Horten» står tilbake som et relativt kjedelig album uten noen form for verdi for andre enn spesielt interesserte.


Karakter: 2 av 10

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Personvernpolicy