Meny

- Rasisme er et sikkerhetsproblem

Denne London-bussen ble ødelagt da selvmordsaksjonister slo til i London 7. juli 2005. 56 personer ble drept og 700 såret i angrepene. Foto: Scanpix/AP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Kampen mot islam-frykt er også kamp mot terror, mener Midtøsten-ekspert Thomas Hegghammer.

Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt advarer mot islamofobi. Foto: Scanpix/Erlend AasThomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt advarer mot islamofobi. Foto: Scanpix/Erlend Aas

- Utover det rent moralske om at fobier og rasisme er uheldig, så dreier dette seg om et sikkerhetsproblem. Jo flere nordmenn som hater muslimer i Norge, jo mer sannsynlig vil det bli at vi ser islamistisk vold her til lands. Jo flere taxisjåfører som alltid blir spurt om sitt syn på Irak og religion, jo flere muslimer som blir møtt med aggresjon fra nordmenn, dess flere vil kunne bli radikalisert, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Thomas Hegghammer, til ABC Nyheter.

Han mener frykten for islam har vokst i Vesten etter 11. september.

- Det er et problem, fordi islamofobi fører til diskriminering som igjen kan føre til terrorisme, sier Hegghammer.

- Vi må begrense islamofobien ved å føre en opplyst debatt. Vi må skille mellom politisk radikalisme og sosial konservatisme. En del muslimer er sterkt konservative, ting som Muhammed-karikaturene, kvinnespørsmål og lignende har med sosial konservatisme å gjøre. Men når muslimer markerer seg med konservative standpunkt i verdidebatter får de ofte stempelet som politisk radikale. Dette bildet må nyanseres.

- Kampen mot islamofobi er også kampen mot terror.

Palestinske fanger voktes av israelske soldater sør på Gazastripen lørdag. Foto: Scanpix/AP.Palestinske fanger voktes av israelske soldater sør på Gazastripen lørdag. Foto: Scanpix/AP.

Palestina
Hegghammer har spesialisert seg på Midtøsten og terrorproblematikk, og skrev før jul en kommentarartikkel i den britiske avisen The Guardian der han betonet viktigheten av Palestina-konflikten i forhold til det å hindre rekruttering av nye terrorister.

- Det er en utbredt oppfatning, særlig i USA, at Palestinakonflikten ikke har noen innvirkning på kampen mot terror. Jeg med flere mener dette er en stor feiltakelse.

- Palestinakonflikten er det fremste symbolet på muslimenes lidelse. Disse symbolene driver rekrutteringen til al-Qaida.

Les også: Frykter menneskelig vulkan

På gaten i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj. Bildet er fra 2005. Foto: SCANPIX/AP.På gaten i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj. Bildet er fra 2005. Foto: SCANPIX/AP.

- Lidelsessymboler
- Lidelsessymbolene fungerer som eksempler på steder der muslimer lider under ikke-muslimers åk. Det er først og fremst Palestina, men også Tsjetsjenia, Afghanistan og Irak er viktige. Symboler som Guantanamo og Abu Ghraib kommer i tillegg, og brukes effektivt av al-Qaidas propagandafolk for å tegne et bilde av en verden der ikke-muslimer er ute etter å ydmyke og drepe så mange muslimer som mulig, sier Hegghammer.

- Når man ser på det selvmordsaksjonister sier eller skriver i sine testamenter, for eksempel London-bomberne, så nevner de hele tiden disse lidelsessymbolene. De sier de gjør dette for å straffe Storbritannia for de «kriminelle handlingene i Afghanistan og Irak.»

- Er denne opplevde undertrykkelsen reell?
- Det har ikke egentlig noe å si. Det som har noe å si er at veldig mange muslimer føler det sånn. Det er også flere muslimer som føler seg ydmyket, diskriminert og urettferdig behandlet etter 11. september enn før 11. september. Følelsen av at islam er forfulgt og undertrykket av Vesten med kampen mot terror er svært utbredt.

191 ble drept og 1755 skadd da en rekke passasjertog i den spanske hovedstaden ble bombet 11. mars 2004.191 ble drept og 1755 skadd da en rekke passasjertog i den spanske hovedstaden ble bombet 11. mars 2004.

- Er det ikke helt avgjørende for å kunne hanskes med rekrutteringen om den opplevde undertrykkelsen er reell eller ikke?
- Det ligger naturligvis en politisk realitet i bunn, ofte i form av en reell politisk konflikt. Palestina hadde ikke vært det lidelsessymbolet det er uten okkupasjonen, Irak hadde ikke vært et lidelsessymbol uten invasjonen. Ved å gjøre vårt beste til å løse disse konfliktene, vil vi svekke kraften i disse symbolene. Det vil igjen gjøre jobben til de radikale propagandistene vanskeligere. Dessverre gjør vi i dag ikke vårt beste til å løse Palestinakonflikten.

- Og hvis det ikke går må man ta hensyn til at veldig mange i den islamske verden føler at muslimer blir forfulgt og undertrykt. Det siste vil for eksempel si å anerkjenne lidelsene eller urettferdighetene som skjer, og å være veldig forsiktig med å komme med kollektive anklager mot muslimer som ikke har noe med voldelig islam å gjøre.

- De al-Qaidakrigerne som nå er aktive vil aldri legge ned våpnene, men man kan stanse nyrekrutteringen blant de unge.

- Uheldig sammenblanding
Nestleder i Islamsk Råd Norge, Asghar Ali, er langt på vei enig i Hegghammers konklusjoner.

- En sammenblanding av sosial konservatisme og politisk radikalisme er, slik Hegghammer sier det, særdeles uheldig. En slik sammenblanding kan være med på å øke avstanden mellom muslimer og andre i samfunnet, sier Ali til ABC Nyheter.

- Vi kan ikke utelukke at islamofobi kan føre til radikalisering. Det kan være ett av flere sentrale elementer som forårsaker dette.

- At al-Qaida bruker reell lidelse blant muslimer og undertrykking av disse i sin propaganda er velkjent. Desto viktigere er det at Vesten anstrenger seg for å løse de fastlåste konfliktene. Dessverre føler mange muslimer at Vesten ikke er en del av løsningen, men problemet. Ved en fredsløsning på viktige konflikter, vil man redusere rekrutteringsgrunnlaget for militante krefter som al-Qaida. Et konstruktivt dialogarbeid virker også mot radikalisering og det er viktig at dette arbeidet fortsetter.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus