Clinton roter det til for Hillary før Iowa

Clinton roter det til for Hillary før Iowa
Clinton roter det til for Hillary før Iowa
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere president Bill Clinton har de siste ukene bidratt til å rote det til for sin kone Hillary før primærvalget i Iowa den 3. januar, skriver ABC Nyheters kommentator Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen


Julefreden i amerikansk politikk ble kort iår, hvor valgkampen er allerede i full gang igjen, og Iowa-valget er den første styrkeprøven.

Ennå kan verken meningsmålere eller politiske forståsegpåere klart si hvem hovedkandidatene blir når høsten og dermed valget kommer, enten Hillary Clinton, Barack Obama eller John Edwards på den demokratiske og John McCain eller Mike Huckabee, Mitt Romney eller Rudy Giuliani på den republikanske siden.

Den erfarne Hillary
Inntil for kort tid siden hadde Hillary Clinton en soleklar ledelse blant de demokratiske kandidatene, og hennes kampanjefolk med ektemann Bill i spissen har hamret inn at Hillary har mer erfaring enn noen andre av kandidatene. Begrunnelsen er særlig hennes åtte år i Det hvite hus som landets "førstedame".

Styrke og erfaring, er nøkkelordene Bill vil skal karakterisere Hillary for velgerne. Derimot er det å gi sin stemme til hennes kanskje fremste motkandidat Obama som å kaste en terning, du vet ikke hvilken side som kommer opp og hva som kommer til å skje.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tunge avisen Washington Post har kastet seg på saken i en større artikkel som også er gjengitt i International The Herald Tribune. Avisa mener at Hillary ihvertfall ikke deltok i beslutningsprosessen og var neppe heller å betrakte som presidentens rådgiver i de store, politiske sakene han sto overfor. Avisa strekker seg til at hun kanskje var diskusjonspartner. Mern hun var aldri sikkerhetsklarert på høyt nivå, og avisen synes å mene som Obama at "menige regjeringsmedlemmer" får langt mer politisk erfaring enn førstedamen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange husker planen om en forbedring av det offentlige helsevesen som Hillary skulle fronte på presidentens vegne. Den kom aldri kom skikkelig igang. Og i den saken som var aller vanskeligst for president Clinton, nemlig Lewinsky-affæren, var mann og kone Clinton knapt på talefot med hverandre, kan avisas medarbeider fortelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilbakeslag mot Hillary
Bill Clintons kritikk mot Obama kan meget lett slå tilbake mot Hillarys kandidatur. Med bare to år bak seg som senator fra Illinois fremhever ikke Obama seg selv som en kandidat med tung erfaring fra Washington. Han vil heller oppfattes som et friskt pust i amerikansk poltikk på topp-plan. Hans tilhengere sammenlikner ham med John F. Kennedy, mens Obama selv liker å sammenlikne seg med - ja, nettopp, Bill Clinton, da Clinton kom fra guvernørposisjonen i Arkansas som en sjarmerende virvelvind inn i president-politikken og vant valget i 1992.

Akkurat nå, med amerikanske velgere drittlei av krigen i Irak og Bush i Det hvite hus, kan det hende at velgerne vil foretrekke en friskus som kan gi det amerikanske folket tilbake litt optimisme og framtidstro.

- Min erfaring er den som livet selv har gitt meg, sier afrikanskamerikanerren Obama, som er født på Hawaii og oppvokst i Indonesia før familien flyttet til USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsernenes makt
Den tredje demokratiske kandidaten John Edwards holder ufortrødent på med sin kritikk av de store konsernenes makt i det kapitalistiske USA og ligger innenfor meningsmålingenes feilmarginer etter de andre to. Men han må nok håpe på et lite mirakel, Edwards, om han skal skjære gjennom de siste dagenes toveiskommunikasjon mellom Obama og Clinton, enten det er med Hillary eller Bill.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den mest erfarne presidentkandidaten av dem alle, FN-ambassadør og energistatsråd i Clintons regjering, nåværende guvernør i New Mexico, Bill Richardson, har ifølge forhåndsmålingene små muligheter til å nå fram.

Uklart fra Huckebee
På den republikansje siden har kometen Mike Huckabee forsøkt å avklare sitt utenrikspolitiske program gjennom en artikkel i Foreign Affairs, utgave jan/feb 2008 (www.foreignaffairs.org). Her roter han det heller mer til for seg selv, der han blant annet sier at "amerikansk utenrikspolitikk må forandre sin tone og holdning, åpne seg og være imøtekommende".

Artikkelen fortsetter under annonsen

Huckabee sier at Bush' arrogante skyttergravmentalitet har fungert mot sin hensikt både hjemme og ute. I neste setning sier han imidlertid at han som president ikke vil oppgi noe av USAs suverenitet, og han understreker at han er den første kandidaten som er en erklært motstander av havrettstraktaten. Han mener at den setter i fare både USAs nasjonale sikkerhet og landets økonomiske interesser.

Saudi Arabia og Sverige
Huckabee mener at USA har vært tvunget til utøve sin utenrikspolitikkk med en hånd bundet på ryggen på grunn av landets avhengighet av utenlandsk olje, og han sier at han vil gjøre USA uavhengig av utenlandsk olje innen 10 år. Da vil han behandle Saudi Arabia på samme måte som han behandler Sverige, skriver han i Foreign Affairs uten å forklare hvorfor det er naturlig "behandle" (treat) to så ulike land likt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Huckabee sier han vil beholde de amerikanske styrkene i Irak omtrent like lenge som Bush ser ut til å legge opp til. Men Huckabee sier han er tilhenger av å gå inn med en større styrke, hvis det først er besluttet at USA skal engasjere seg i en konflikt utenfor sine egne landegrenser.

Langt fram
Ved siden av Huckabee er John McCain den store overraskelsen på republikansk side. Han står for en politikk som i stor grad er å fortsette dagens linje overfor Irak. Nå er sikkerhetssituasjonen i Irak noe forbedret, og McCain fortsetter framgangen etter at han nærmest ble avskrevet som kandidat for få uker siden.

Ennå er det langt til mål, med primærvalgene spredt utover vinteren - først Iowa 3. og New Hampshire 8. januar, før den store primærvalgdagen den 5. februar med California og New York i spissen for tilsammen 22 delstater - og andre ikke ubetydelig delstater spredt innimellom. Da vil grunnlaget bli lagt for den som skal velges på partienes landsmøter utpå sensommeren og stå mot hverandre i kampen om Det hvite hus. Men valget er som kjent ikke før 4. november.