Vil løfte operainteressen med gallaforestilling

– Operaen bør være fullsatt, var komponisten Giuseppe Verdis enkle operateori.

Under gallaåpningen i Bjørvika kommer den samme Verdi til å bidra mer enn andre til trengsel i Den Norske Opera & Ballet: Et halvt tusen korister, alle amatører, skal hentes inn fra hele kongeriket for å synge utdrag av Verdis opera «Nebukadnesar». «Slavekoret» skal de synge, og Slavekoret er også navnet på det store korprosjektet.

Prosjektnavnet har snert, og snerten sneier oss alle: Koristene er utvalgte, men ikke mer enn at de også ligner oss alle: Også de har slitt og slavet for å skaffe penger til operaen over skatteseddelen.

Halvparten av de 500 sangerne kommer fra lokale sangkor i alle deler av landet, fra Svalbard i nord til Sørlandet. De stiller i bunader. Den andre halvparten stiller i kjeledresser med firmanavn. De er bygningsarbeidere som har bygd operaen, eller slitt med å få fram materialer til prakten. Like etter nyttår har Slavekoret sin første samling. Da møtes de i henholdsvis Bergen, Trondheim og Oslo for å øve.

– Aldri sett før

– Dere vil få se ting dere aldri har sett før, sier ballettsjef Espen Giljane. Mer vil han ikke si om gallaforestillingen nå.

Heller ikke operasjef Bjørn Simensen vil røpe detaljer – verken om programmet eller hvilke utenlandske navn som står på gjestelista. Ikke ennå. Det blir stor pressekonferanse om gallaåpningen utpå vinteren.

Men det ryktes at kongelige fra nabolandene vil være blant de inviterte, og at stjerner fra store utenlandske scener kan bli å se. Det vi vet er at det offisielle Norge med kongeparet, Stortingets presidentskap, statsminister og kulturminister i spissen, vil okkupere svært mange av de nesten 1.400 sitteplassene i Store sal, og at heller få billetter vil bli lagt ut i fritt salg.

Vil løfte interessen

Med gallaforestillingen har nok både operasjef og ballettsjef for lengst sett en kjærkommen mulighet til å løfte interessen for opera, ballett og orkester, både i de tusen hjem og blant gallagjestene.

For begeistringen for opera er heller ikke jevnt fordelt i det offisielle Norge; selv blant de to fremste gallagjestene i rang etter kongen, finnes det en som stemte mot ny opera, både i Bjørvika og på Vestbanen, før han ble Stortingets visepresident.

Operasjef Bjørn Simensen har gjort seg tanker om hva som må til for å vinne og nyvinne et norsk operapublikum: Opera er for nordmenn flest stadig eksotisk i seg selv. Da vil den rådende smak gjerne være konvensjonell. Og da bør forventninger kanskje ikke skuffes med for mye nyskaping, antyder Simensen, lett omskrevet, i operaens program for høsten som nettopp er passert.

«Sviskehøyder»

Skal vi tippe, med en litt tyngre omskriving av operasjefen, at gallaåpningen 12. april vil by på et alpelandskap av sviskehøyder fra opera, ballett og orkester; alt melodiøst og grasiøst, framført med futt og fart, lett og uhøytidelig, i flotte kostymer og til koringen fra 500 skatteslaver som blir gode framtidige ambassadører for den nye operaen i hovedstaden.

Men Bentein Baardson, mannen med TV-regien, kan være den som har størst mulighet til å løfte operastemningen de tusen hjem gallakvelden. Tenk om han åpner showet med å zoome inn det hvite praktbygget fra fjordsiden. Da kan seerne ved selvsyn avgjøre om operaen virkelig ligner et isfjell som dupper i strandkanten og reflekterer lys, slik arkitektene så bygget for seg da de ga det form og farge. (©NTB)