Ren energi sparer miljøet, men svir i lommeboka

Ren energi sparer miljøet, men svir i lommeboka
Ren energi sparer miljøet, men svir i lommeboka
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi bør doble elavgiften og øke satsingen på fornybar energi, mener lederen i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier til NTB at overgangen fra fossile brensler (olje, gass og kull) til nye, fornybare energikilder som vindkraft, bølgekraft og biobrensel går altfor sent. Derfor bør elavgiften løftes opp fra 10 til 20 øre per kilowattime, slik at Norge kommer på nivå med Sverige.

Øker strømregningen

En økt elavgift vil gi økt strømregning for hver enkelt av oss, men det tåler vi, mener Haltbrekken. Han mener at en dobling av elavgiften vil koste hver enkelt av oss 5-6 kroner dagen. Dermed blir det mer penger til forskning og investeringer i fornybar energi. Økt elavgift vil også heve strømprisen, som er nødvendig dersom vindkraft skal bli lønnsomt. Økt strømpris bidrar også til sparing.

Haltbrekken er ikke fornøyd med Norges innsats i arbeidet for en raskere overgang fra klimaødeleggende fossile brensler til miljøvennlig energi. Enova satset 700 millioner kroner i ulike støttetiltak i fjor. Haltbrekken mener dette er for lite. Han peker på Sverige, Danmark og England som satser betydelig mer enn vi gjør på denne sektoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Enova har vært et bra redskap, og jeg er glad for at de får mer penger til disposisjon neste år. I tillegg til økt satsing på fornybar energi må satsingen på energisparing og energiøkonomisering bli enda større, sier Haltbrekken.

Nesten bare vannkraft

I dag har vi en vannkraftproduksjon i Norge på ca. 120 TWh. I 2006 var vindkraftproduksjonen i Norge 0,67 TWh. Termisk kraftproduksjon (spillvarme, naturgass, kull, biobrensel o.l.) bidro med 1,2 TWh. Vannkraften er Norges store triumf, og har vært det lenge. Så mye annen miljøvennlig energi kan vi ikke skryte av – foreløpig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Seniorrådgiver Inger Marie Malvik i Enova vil dette se annerledes ut om 15-20 år. For tiden skjer det veldig mye rundt ulike teknologier for produksjon av fornybar energi. Enova har støttet bølgekraft (3 forsøksprosjekter), tidevannskraft (1), geotermisk varme (1), elektrisitet fra varme (2), elektrisitet fra sol (3) solvarme (1), flytende offshore vindkraft (1) og saltkraft (1).

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har en liste over rundt 50 ulike teknologier bare på bølgekraft, sier Malvik til NTB.

Havenergi

Mange svar ligger i ulike former for havenergi, mener Malvik. Hun peker på offshore vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft som har et stort potensial, og som innen 15-20 år vil monne i den norske kraftproduksjonen.

I tillegg til dette vil det kunne hentes ut mye ekstra gjennom bygging av småskala vannkraftverk og oppgradering av teknologien i større vannkraftverk.

Malvik har tro på at varmeproduksjon fra biovarme, geotermisk varme og solvarme vil være betydelig mer vanlig i Norge om 15-20 år enn det er i dag.

Enova kommer også til å satse mer på såkalte umodne teknologier, men hele tiden med en egenfinansiering fra aktørene selv i tillegg til det offentlige tilskuddet. På den måten er det også en sikkerhet mot at det blir brukt penger på rene flopper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer vind

En sikker spådom som ingen aktører i kraftbransjen vil bekrefte offentlig er at energi blir dyrere i årene som kommer. Det har sammenheng med økt global etterspørsel, og det har også sammenheng med at reservene av olje og gass er i ferd med å skrumpe inn. I øyeblikket står ingen energikilder klar til å overta stafettpinnen inn i en ny og renere energifremtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet sier til NTB at utfasing av fossile brensler egentlig er nøkkelen til et bedre miljø for folk flest. Samtidig er det løsningen på klimaproblemene. Uten kull, olje og gass vil den store klimautfordringen vi står overfor kunne løses.

Da får vi bare tåle å betale CO2-avgift for strømmen vi bruker, selv om nesten all strøm som brukes av norske husholdninger er produsert av ren vannkraft.

– Når fossil energi blir dyrere, blir også vannkraften dyrere. Så lenge vi er i et nordisk marked må vi også betale CO2-avgift på strømmen vi bruker, sier Sørensen. (©NTB)