Norge svikter rusmisbrukerne

Manglende kapasitet når det gjelder utredning og behandling, lange ventetider, manglende tverrfaglig kompetanse i hjelpeapparatet og tildels negative holdninger til misbrukere hos fagpersoner som skal yte øyeblikkelig hjelp. Dette er bare noen av områdene hvor Helsetilsynet mener at Helse-Norge svikter rusmisbrukerne.

Det er i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet Helsetilsynet tar opp problemene, som er dokumentert i tilsynets egne kartlegginger de siste årene.

Helsetilsynets tilstandsrapport kommer knapt fire år etter innføringen av den såkalte Rusreformen. Den innebar at staten ved de regionale helseforetakene overtok fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for den spesialiserte rusomsorgen.

- Verre etter reformen

- Dette er veldig, veldig alvorlig. Jon Storaas, leder for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), mener at situasjonen for rusmisbrukerne er klart verre etter reformen.

- Dette er veldig, veldig alvorlig, sier han.

Jon Storaas mener situasjonen for rusmisbrukere har blitt verre etter reformen.

Ifølge Storaas er det største problemet manglende samhandling mellom kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og til en viss grad også NAV.

- Ikke minst ser man dette når misbrukere kommer ut etter behandling. Da kommer de ut til ingenting, sier Storaas.

- Det gjør at fallhøyden blir veldig stor. De skadene som da skjer er minst like store som den positive virkningen av rehabiliteringen, fortsetter han.

- Det er sterke ord?

- Det er sterke ord, men jeg har jobbet i brukersystemet i åtte år og fulgt hjelpesystemet tett. Det gjelder både statlige helseforetak og det kommunale tilbudet i hele Norge. Enkelt sagt: Rusmisbrukere diskrimineres på alle nivåer, sier Storaas, som er tidligere rusmisbruker og utdannet sosionom.

Han betegner forholdet mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene som en «krig».

- Fagfolkene som jobber i de ulike delene av systemet forsvarer sin del av systemet og sine budsjetter med nebb og klør. De er redde for å slippe andre inn slik at de kan se ens egne mangler, sier han.

- Faller mellom to stoler

Direktør i Statens helsetilsyn Lars E. Hanssen er ikke uten videre enig i at Rusreformen har ført til en forverring. Men også han betegner situasjonen som alvorlig.

- Stortinget gikk inn og gjorde noen grep som ble hengende litt i lufta. Hanssen mener et problem med reformen er at Stortinget ga den en litt annen utforming enn regjeringen opprinnelig hadde planlagt.

- Stortinget gikk inn og gjorde noen grep som ble hengende litt i lufta. Mye av oppgavene ble overført til spesialisthelsetjenesten. Da trakk kommunene seg litt tilbake, «dette er statens ansvar», selv om de har tilnærmet det samme ansvaret for den enkelte rusmiddelmisbruker som før.

- Noen rusmiddelmisbrukere kan derfor falle mellom to stoler, det vil si i overgangen mellom det kommunale og det statlige tilbudet, sier Hanssen.

En følge av Rusreformen er at den gir rusmiddelmisbrukere status som pasienter. Det betyr at de kommer inn under Pasientrettighetsloven. Det gir dem langt flere rettigheter enn tidligere. Men problemet, ifølge Hanssen, er at en del fagfolk ikke vet dette. Og da blir rusmiddelmisbrukere ikke informert om sine egne rettigheter.

- Derfor mener vi at rusmiddelmisbrukere må klage mer og få hjelp til å klage. Det er en måte å hjelpe dem på. Derfor har vi tilsynsmessig fokusert så mye på denne gruppen. Vi er opptatt av å føre tilsyn med tjenester til dem som er minst i stand til å ivareta sine egne interesser og som har store tjenestebehov, sier Hanssen.

Ser samhandlingsproblemene

Det håper jeg virkelig ikke stemmer .Ingrid Risland, direktør for tjenesteutvikling og samhandling i Helse Sørøst kjenner seg ikke igjen i Jon Storaas' beskrivelse av at rusmisbrukere diskrimineres på alle nivåer i tjenesteapparatet.

- Det håper jeg virkelig ikke stemmer, sier Risland, og ønsker at Storaas i så fall tar opp dette gjennom sine kanaler.

Men hun ser problemene med manglende koordinering, slik at rusmisbrukere kan oppleve det slik at de «kommer ut til ingenting» etter behandling.

- Det kan jeg nok tenke meg han har rett i, selv om jeg ikke kjenner til situasjonen rundt om i kommunene. Men vi i Helse Sørøst har hatt fokus på samhandling og vil fokusere dette ytterligere i 2008, sier hun, og legger til at helseforetakets bevilgninger på rusfeltet har økt fra 293 millioner kroner i 2004 til 427 millioner i 2007.

Regjeringen lanserte i høst en opptrappingsplan for rusfeltet (Stortingsproposisjon nr. 1, 2007-2008). Flere av målsettingene i planen samsvarer med de manglene som Helsetilsynet har pekt på. Bedre kvalitet og økt kompetanse, mer tilgjengelige tjenester og forpliktende samhandling er noen av disse målsettingene.

En rekke tiltak foreslås, slik som å innføre en prøveordning med koordinerende «tillitspersoner» for rusmiddelavhengige i kommunene og å styrke kommunalt rusarbeid og tverrfaglig oppfølging.

- Opptrappingsplanen har blant annet bakgrunn i Helsetilsynets rapporter. Dette er noe vi har arbeidet med ut fra innspill og erfaringer fra dette feltet, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Kari Henriksen (AP).

- Opptrappingsplanen er et tydelig signal om at departementet ønsker et sterkere fokus på dette området, legger hun til.

- Brukerne fornøyd

- Kommer denne opptrappingsplanen fordi Rusreformen ikke har virket etter hensikten?

- Nei, det kan man ikke si. Det vi gjør er å ta fatt i erfaringer som har kommet og svarer på de utfordringene som finnes, sier Henriksen.

Det er alvorlig at det skjer brudd på de lover og regler som gjelder for disse tjenestene... Utfordringene knytter seg ifølge Henriksen først og fremst til innholdet i tjenestene, tilgjengelighet og det å få til et sammenhengende tjenestetilbud. Men selv om hun erkjenner at det er utfordringer på rusfeltet, så er heller ikke hun enig i det bildet Jon Storaas tegner.

- I evalueringen av Rusreformen har også brukertilfredshet vært vurdert. Brukerne har ikke vært så kritiske til reformen som tilsynsapparatet, sier Henriksen.

- Vil du beskrive situasjonen på rusfeltet i dag som alvorlig?

- Det er alvorlig at det skjer brudd på de lover og regler som gjelder for disse tjenestene, og dette følges opp, sier Henriksen.

Hun understreker at det er krevende med de sammenslåingene som har skjedd på dette området, og at det vil ta tid før alt faller på plass.

Ikke behov for flere rapporter

- Jeg er fornøyd med at departementet tar opp de tingene vi har påpekt og lagt dem til grunn i opptrappingsplanen. Men vi vet ennå ikke hvilke resultater planen vil få. Jeg vil ikke mene for mye før jeg ser resultatene, sier Lars E. Hanssen.

De som sitter med ansvaret må gjøre noe. Brevet Helsetilsynet har sendt Helse- og omsorgsdepartementet er et svar på departementets anmodning om at Helsetilsynet skal vurdere tiltak på rusfeltet i 2008.

Hvis jeg leser brevet riktig, så sier dere egentlig: «Vi har gjennom flere år pekt på svikt på en rekke områder. Vi har gjort jobben vår og nå forventer vi at departementet gjør sin jobb».

- Helt riktig. Det gjelder ikke bare departementet, men særlig også kommunene og de statlige helseforetakene. Når vi påviser så klare og så alvorlige avvik, så ser vi ikke behov for enda flere tilsyn og enda flere rapporter. Da er det de som sitter med ansvaret som må gjøre noe, sier Hanssen.