Småvittige bier

(Foto: UIP)
(Foto: UIP)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Seinfeld beviser at også han kan være middelmådig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Karakter: 6 av 10

(Orginalversjon)

Det ser ut til at Hollywood har bestemt seg for at hvert dyr skal ha sin animasjonsfilm . Maur var nokså populære, fisker og haier likeså. Dansende pingviner viste seg å være en hit, og rotter med sans for gourmet-mat sjarmerte til og med hjerteløse filmkritikere.

Nå har altså turen kommet til bier. Så klart. For det ligger jo et helt opplagt vitsepotensiale hos disse insektene, som bare har ventet på å bli utnyttet. Første kvarter av «Bees» er derfor en uttømmelig tirade av onelinere som jeg ikke skal gjengi her. Det kommer til å være nok av filmanmeldere som strør om seg med ordspill som «surrete», «uten brodd», «svermende» «honningfelle» osv. når de skal gi sin mening om filmen.

Utferdstrang

Som vanlig handler det om at det animerte dyret vil forlate sin trygge tilværelse for å utforske verden. I dette tilfelle er det den unge bien Barry (Seinfeld) som drømmer om å forlate bikuben og ta turen over Manhattan i New York.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sentralt i historien ligger et søkt søksmål som den tapre bien velger å kjøre mot menneskeheten fordi vi etter hans mening stjeler honning. I tillegg til kampen mot menneskene kjemper han også for sin egen selvstendighet og forelsker seg hodestups i en blomsterselger (Rene Zelwegger).

Høy hastighet

Den første flyscenen i «Bees» er spektakulær med nydelige farger og fengende musikk. Biene flakser avgårde i et forrykende tempo og passerer på sin vei kjente landmerker på Manhattan. Resten av filmen holder samme hastighet og vi blir kastet fram og tilbake fra det ene poenget til det andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som seg hør og bør i animasjonseventyr, har «Bees» en rekke gjesteopptredener av berømte personer. Sting dukker opp fordi han har tatt et artistnavn som tilhører bier, Oprah Winfrey stikker innom (oops, der var jeg tett på en bievits) og ikke minst Chris Rock gjør en fantastisk rolle som blodsugende mygg. I det hele tatt er det som vanlig en del referanser til popkultur i filmen som de små ikke vil forstå men som de voksne i publikum kan humre av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye å leve opp til

Det er ikke fritt for at man forventer seg mye fra Jerry Seinfeld . Mannen står tross alt bak tidenes beste sit-com som revolusjonerte sjangeren og holdt høy kvalitet i ti år. Mye av årsaken til «Seinfeld» -seriens suksess var at humoren var varm, småfrekk uten å bli vulgær og ikke minst nyskapende.

Ettersom «Bees» både er skapt, skrevet, produsert og stemmelagt av komikeren venter man seg noe utenom det vanlige. Dette er tross alt det første prosjektet hans etter TV-serien og han har hatt god tid til å lage noe briljant. Dessverre er «Bees» ingenting mer enn ultratradisjonell plankekjøring.

Voksne Seinfeld-fans vil derfor bli skuffet, mens barna sannsynligvis vil synes at de søte biene både er morsomme og underholdene.