Uventet spenning blant republikanerne

Kanskje er det «sluttspurten» som president George Bush fikk trumfet igjennom i Kongressen som gjør at antall terrorangrep og bombeeksplosjoner er redusert.

Alt tyder på at Bush gjerne ville pynte på omtalen av seg selv i framtidens historiebøker, ved at han fikk økt den amerikanske styrken i Irak med flere enn 20.000 soldater for bedre å kunne kontrollere situasjonen i Bagdad. Nå synes det å virke.

Det er i hvert fall hva amerikanske medier antar er årsaken, der de rapporter hjem fra Bagdad at forholdene for de amerikanske soldatene er blitt bedre.

Det liker de amerikanske velgerne å høre.

Det er et åpent spørsmål om hvor mye dette vil hjelpe ettermælet til George Bush. Han er ikke i noe fall på valg. Hans naturlige etterfølger i det republikanske partiet er senator John McCain, som har støttet Bush i ønsket om å få bruke flere amerikanske soldater for å sette inn en «sluttspurt».

Kongressens flertall ville at han tvert imot skulle redusere krigsstyrken og bringe soldatene hjem. I slike tilfeller har presidenten stor makt, og hans ønske er oppfylt - og en forhåpentlig siste innsats er i gang for å «avgjøre» krigen i Irak.

Fordel McCain
Reduksjonen i antall terrorhandlinger i Irak taler til fordel for John McCains kandidatur. Han har åpenbart hatt et dilemma, der han tok mål av seg til å følge etter Bush i Det hvite hus - vel å merke, hvis det amerikanske folket ønsker mer «Bush-politikk».

McCain, som selv er krigsveteran fra Vietnam, har opplevd ulempen ved å være lojal til Bush, som er historiens mest upopulære amerikanske president - kanskje med unntak av Nixon under Watergate.

Sist sommer var McCain nær ved å måtte avslutte sin kampanje, da han syntes å ligge håpløst etter kandidater som Rudy Giuliani og Mitt Romney, og nå i den senere tid også Mike Huckabee.

Igjen viser amerikanerne sin uforutsigbarhet i valg, når nå de viktigste avisene både i Iowa og New Hampshire går inn for McCain. Spesielt virker det negativt på popularitetsbarometeret å si at amerikanske soldater må bli i Irak for å fullføre det de kaller Krigen mot terror.

Enten det er riktig eller feil politikk; det å gå til motangrep mot terroristene er regjeringens hovedmotivasjon for å ha invadert Irak og være engasjert i en krig mot Al Qaida og andre terrorgrupper som kan ha stått bak angrepene mot World Trade Center og andre mål den 11. september 2001.

Uavhengig støtte
McCain har nå fått støtte fra den meget kjente, uavhengig politiker, senator Joseph I. Lieberman fra Connecticut, som var presidentkandidat Al Gores kandidat for visepresident ved valget i 2000.

Da var Lieberman kandidat for det demokratiske partiet, etter at han først hadde forsøkt seg i primærvalgprosessen som selvstendig kandidat.

Han er kjent som den første kandidaten med jødisk etnisk og religiøs bakgrunn.

Senere har Lieberman erklært seg som uavhengig, men han opptrer som regel sammen med den demokratiske gruppen i Senatet. Også derfor er det bemerkelsesverdig at han gir sin støtte til republikaneren McCain.

Landsomfattende meningsmålinger registrerte inntil for få uker siden knapt nok senator John McCain, som nå har gjenopptatt kontakten med tetgruppen, som består av Giuliani, Romney og Huckabee.

Både Iowa og New Hampshire ansees for å være konservative delstater, hvor velgerne har sans for tradisjonelle, kristne verdier. Dette tjener både McCain og Huckabee på, mens McCain gjerne har en spesiell appell blant de velgerne som betrakter seg som uavhengige av de to store partiene. Spesielt i New Hampshire er det uvanlig mange uavhengige velgere, så her har også Liebermans støtte stor betydning.

Alt å vinne
Siden primærvalgene i Iowa (caucus) og New Hampshire finner sted like etter hverandre, 3. og 8. januar, må kandidatene tenke strategisk hvordan de skal bruke sin tid og sine ressurser i denne viktige innledningsfasen i nominasjonsprosessen.

McCain har alt å vinne - og dersom han likevel ikke gjør det bra i Iowa og New Hampshire, vil han neppe kunne fortsette sin kostbare kampanje. Han har satset særlig på New Hampshire, mens både Mitt Romney og Mike Huckabee satser sterkest på Iowa.

Rudy Giuliani ser ut til å gjøre det dårlig i de første valgene, kanskje også i South Carolina 19. januar, men det er ventet at han vil komme desto sterkere tilbake i Florida 29. januar. Florida er en folkerik delstat med mange store byer, og mange pensjonister som har flyttet nedover fra New York. Som tidligere høyt profilert borgermester i New York, spesielt kjent fra tiden etter angrepet den 11. september i 2001, er han populær blant utflyttede newyorkere.

Han får også mye av æren for å ha gjort New York til et tryggere sted å være, særlig på Manhattan hvor kriminaliteten er blitt lavere etter Guilianis opprydningsaksjoner.

«Sheriff Rudy»
Mye av politijobben i New York ble imidlertid gjort av nye politikvinner og -menn som Giulianis forgjenger, David Dinkins, hadde funnet penger til i byens budsjett.

Og ved Giulianis navn hefter det noen stygge tilfeller av politibrutalitet. Etter at han satte i gang sin valgkamp tidligere i år og fortalte om sin innsats både 11. september og ble av mediene rosende omtalt som «Sheriff Rudy», rykket politifolk fra New York ut og forsøke å redusere den heltedyrkelsen som de mente kandidaten selv la opp til og fortalte en noe mindre flatterende versjon av opprydningen.

Giulianis problem er at det vil være vanskelig for ham å gjøre det dårlig i Iowa og New Hampshire, og så ha håp om å gjøre det godt i Florida senere i måneden. Amerikanske velgere støtter helst dem som ser ut til å kunne vinne. Derfor er de første valgene svært viktige.

Selv om valgkampen synes å ha pågått i månedsvis, inviterer de mye omtalte primærvalgene i begynnelsen av januar velgerne til å gjøre de første konkrete handling i valg. Da skal republikanere og demokrater hver for seg stemme på sine kandidater til å bli partienes ledende kandidater ved presidentvalget til høsten.

Den store primærvalgdagen er allerede 5. februar med California og New York i spissen for 22 delstater.

I øyeblikket det vanskelig å se at det kan bli noen klar vinner verken på demokratenes eller republikanernes side, slik at nominasjonsprosessen vil fortsette fram til de to partilandsmøtene på ettersommeren.