Norsk utdanning i Etiopia

Norsk utdanning i Etiopia
Norsk utdanning i Etiopia
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske forskere har spilt en sentral rolle for å få pedagogikk på masternivå til Etiopia.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nylig kunne norske og etiopiske forskere høste fruktene av sitt mangeårige samarbeid, da det første masterprogrammet i spesialpedagogikk ble opprettet ved universitetet i Addis Abeba.

- Etiopia skal ha all ære av hvordan de satser på utdanning, sier Berit H. Johnsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. I forrige uke var hun på plass i Addis Abeba sammen med ambassadør Jens Petter Kjemprud for å overrekke gratulasjonsbrev til byens universitet for deres satsning på spesialpedagogikk. Satsingen har ført til at Addis Abeba Universitet nå kan tilby både bachelor-, master- og doktorgradsprogram ved sitt nye institutt for spesialpedagogikk. Dette instituttet har en rekke norske spesialpedagoger har vært med på å bygge opp. Men siden 2006 er de selvforsynt med lærerkrefter og dessuten egenfinansiert, understreker Johnsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun har siden 2002 vært norsk leder for prosjektet som har tatt for seg forskning, høyere utdanning og innovasjon. Samarbeidspartnere har vært Addis Abeba Universitet og Institutt ved spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Prosjektet ble startet i 1995. Det er et av flere såkalte NUFU-prosjekter som bygger på samarbeid mellom universiteter og høgskoler i Norge og utdanningsinstitusjoner på den sørlige halvkule. NUFU-prosjektet finansieres av Norad. I perioden 2002-2006 var det 27 utenlandske universiteter og 12 norske læresteder som deltok i slike prosjekter. Den samlede budsjettrammen for den nåværende perioden (2007-2011) er på 300 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsøksskole i fattig bydel

En barne- og ungdomsskole i Addis Abeba brukes som forsøksskole av studenter og forskere som deltar i prosjektet. På skolen, som ligger i en relativt fattig bydel, tester de ut de nyeste metodene innenfor spesialpedagogikk. Metoder som er like relevante for norske elever som etiopiske, skal vi tro Berit Johnsen. - Det handler mye om ressursbasert kommunikasjon. Når vi kommuniserer kan vi velge å gå inn i en dialog, være lyttende, eller være dominerende og se på feil og mangler. Mange, også i Norge, har opplevd at det er slik skolen fungerer - at man fokuserer på det negative. Ressursbasert kommunikasjon er i stedet en positiv kommunikasjon, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studentutveksling er en viktig del av det norsk-etiopiske samarbeidsprosjektet. Sju etiopiske og en norsk mastergradsstudent har vært tilknyttet prosjektet. Berit H. Johnsen var veileder for studentene, som skrev masteroppgave basert på feltarbeid i forsøksskolen i Addis Abeba. Dette gir nyttig kunnskap, mener Johnsen, fordi alle på hver sin måte gir et bilde av situasjonen her og nå.

- En av oppgavene fokuserer på foreldreløse barn - foreldreløse på grunn av HIV/AIDS. En annen oppgave, som den norske studenten sto bak, var å undersøke skolelivskvaliteten til de som arbeidet ved siden av skolen. Her kom det fram et mer nyansert bilde enn det man hadde fra før. En tredje tok for seg hvorfor flere har problemer med matematikk enn med andre fag. Er dette noe vi kjenner igjen fra Norge? Ja!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har fått ned elevtallet

I Etiopia antas det at rundt halvparten av befolkningen kan lese og skrive. Johnsen ser flere resultater av arbeidet hun selv og hennes partnere og kolleger har nedlagt, også utenfor universitetet. I forsøksskolen har man klart å få elevtallet i hver klasse ned fra 70 til 55. Også flere lærere er blitt ansatt, slik at det nå er 28 elever per lærer. Berit Johnsen berømmer myndighetene i det sult- og krigsherjede landet for deres vilje til å satse ikke bare på utdanning generelt men også på pedagogikk tilpasset elever med spesielle behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er også imponert over de etiopiske lærerne, og ser noe av den samme pedagogiske entusiasmen blant dem som man så i Norge på 1970- og 80-tallet. - Det har vært et stort løft, selv om det ennå gjenstår noe. Det trengs en veldig grundig opplæring i det å klare å bli i stand til å vurdere elevene, se det reelle mestringsnivået og lage individuelle planer ut fra dette. Og så å følge planene. Det tar lang tid, se bare på den norske skolen, sier hun.

Røffe men fleksible

Hun beundrer også lærerne når det gjelder innstillingen de har til de foreldreløse barna som gjerne også selv har HIV/AIDS. - Kan hende de er litt tøffere i måten de jobber med unger på til daglig. Men de viser tydelig hvordan de er fleksible og ser gjennom fingrene med både skoleoppgaver og karakterer fordi skolen er det viktigste forbindelsesleddet til livet for noen av dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det eneste hun har savnet, er at flere organisasjoner kunne ha samarbeidet både på grasrotnivå og innen forskning. Da kunne man oppnådd enda mer, tror hun. Berit Johnsen skulle gjerne ha fortsatt prosjektet. - Det hadde vært utrolig interessant å få lov til å jobbe videre med dette, sier hun, og legger til. - Etiopia er på vei opp økonomisk og utdanningsmessig. Det er et utrolig spennende land å besøke.