Diktatorer dominerte menneskerettsdag

<p>Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Libyas leder Muammar Kadhafi benyttet den internasjonale menneskerettighetsdagen til å inngå kontrakter verdt omkring ti milliarder euro. Foto: Scanpix/Reuters. </p>
Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Libyas leder Muammar Kadhafi benyttet den internasjonale menneskerettighetsdagen til å inngå kontrakter verdt omkring ti milliarder euro. Foto: Scanpix/Reuters.

Autoritære ledere og land preget nyhetsdekningen av den internasjonale menneskerettsdagen mandag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frankrikes president Nicolas Sarkozy benyttet den internasjonale menneskerettsdagen mandag til å ta imot Libyas leder Muammar Kadhafi.

Frankrikes egen minister for menneskerettigheter Rama Yade rettet sterk kritikk mot den libyske lederen.

- Oberst Kadhafi må forstå at vårt land ikke er en dørmatte der en leder, terrorist eller ei, kan tørke av blodet fra sine kriminelle handlinger. Frankrike burde ikke ta imot dødens kyss, erklærte hun, og fordømte bruken av tortur i libyske fengsel og mangelen på fri presse.

President Sarkozy og Kadhafi inngikk handelsavtaler til en verdi av flere titalls millioner euro. Den franske lederen sa at han også la vekt på menneskerettsspørsmål ved møtet.

Dette var Kadhafis første besøk i Frankrike på 34 år, melder Reuters.

Pinochet
I Chile falt menneskerettsdagen sammen med årsdagen for den tidligere diktatoren Augusto Pinochets død. Familie og venner hedret mannen som regjerte landet som militærdiktator fra 1973 til 1990, mens menneskerettsaktivister fordømte overgrepene under hans regime.

Pinochet var 91 år gammel da han døde av hjertesvikt, og ble etterforsket og tiltalt, med aldri dømt, for flere dusin anklager om brudd på menneskerettighetene under sitt regime.

Chiles sittende president Michelle Bachelet er et tidligere offer for Pinochets tortur. Mer enn 28 000 chilenere ble torturert, og omkring 200 000 ble tvunget i eksil.

Cuba
På Cuba var det imidlertid en ved første øyekast god dag for menneskerettighetene mandag. Kommuniststatens utenriksminister Felipe Perez Roque erklærte at Cuba for første gang vil undertegne FN-pakten om borgerlige og politiske rettigheter fra 1976, og en tilsvarende avtale om økonomiske og sosiale rettigheter. Begge avtalene skal undertegnes innen mars, lovet det kubanske utenriksdepartementet mandag.

Utenriksministeren lovet også at Cuba vil slippe til inspektører fra FNs nydannende menneskerettighetsråd tidlig i 2009. Landets myndigheter har tidligere avvist inspeksjoner fra rådets forgjenger, FNs menneskerettighetskommisjon, med henvisning til at kommisjonen var manipulert av USA.

Få minutter etter at utenriksministeren kom med sine løfter ble en liten demonstrasjon der opposisjonelle markerte den internasjonale menneskerettsdagen brutt opp av sivilkledde politifolk. Ifølge vitner ble to personer pågrepet og kjørt av gårde i en bil.

Personvernpolicy