Stiger virkelig havet?

Forskere er uenige om hvor mye havnivået vil stige i årene fremover, hovedsaklig grunnet de klimaendringer som nå skjer. Skrekkscenarioet er flere titalls meter høyere havnivå, noe som naturlig nok fører med seg elendighet for mennesker rundt omkring i verden. På den annen side hører vi forskere som mener noe helt annet.

Willy Fjeldskaar, professor og sjefsforsker ved IRIS/UiS har forsket på modellering av landhevningen og endringer i havnivået i forbindelse med avsmelting etter siste istid, siden 1981. Han har ikke gjort målinger av havnivået, men modellering av dette forårsaket av isavsmeltingen.

Fjeldskaar mener at havnivåendringer er ganske komplisert. Både på grunn av endringer i gravitasjon og på grunn av at havbunnen presses ned ved økt vann i havene.

- Vi kan derfor observere store variasjoner i havnivåendringene globalt. Vi observerer i dag både stigning og fall i havnivået på jorda, sier han.

IPCC-rapporten og havnivå
- Rapporten fra IPCC sier følgende: "Global average sea level rose at an average rate of 1.8 [1.3 to 2.3] mm per year over 1961 to 2003. The rate was faster over 1993 to 2003, about 3.1 [2.4 to 3.8] mm per year. Whether the faster rate for 1993 to 2003 reflects decadal variability or an increase in the longer-term trend is unclear."

- Altså ganske forsiktige uttalelser, sier Fjeldskaar.

- Men likevel, det som IPCC sier, stemmer ikke med nyere resultater på havnivåendringer, fortsetter han.

- Gjennomsnittlig stigning i havnivået var større i første halvdel (1904-1953) av forrige århundre (2.03 ± 0.35 mm/år), sammenlignet med siste halvdel (1954-2003), da den var 1.45 ± 0.34 mm/år. Rapporten sier også at de to høyeste hastighetene på havnivåendringene ble målt i 1980 (5.31 mm/år) og 1939 (4.68 mm/år). Havnivåendringen i 1980 var 5 ganger dagens verdi!

- Havnivåstigning skyldes stort sett smelting av isen på Grønland og Sydpolen. Vi ser på TV og leser i media at isbreene smelter i rekordfart. Dette står i sterk kontrast til nyere forskningsresultater som viser at Sydpolisen vokser, avslutter han.

Forsker ved Meterologisk Institutt, Arne Melsom, støtter seg til den siste IPCC-rapporten når det gjelder endringer i havnivået.

- Jeg har ikke sett noen grundigere sammenfatning av relevante observasjoner
for globale havnivåendringer enn den som er gitt i kapittel 5 i den seneste IPCC-rapporten, sier forsker Arne Melsom.

- Her trekkes trådene mellom vitenskapelige arbeider som tar for seg ulike kilder til havnivåendring, og sammenholder dette med de faktiske målingene av havnivået (bl.a. i tabell 5.3 på s. 419). Et godt eksempel er beregningen av bidraget til endring i havnivå fra termisk ekspansjon med utgangspunkt i måleserier for havtemperatur, mener han.

- Som en del av et forskningsarbeid jeg gjennomførte for noen år siden, analyserte jeg observasjoner av vannstand fra kyststasjoner, og satelittobservasjoner av havnivå, sier Melsom.

- Studiet ble gjennomført over en tiårsperiode fra midten av 1990-tallet, men var bare en hovedaktivitet i arbeidet mitt i om lag fire år i denne perioden. Jeg må understreke at studiet dreide seg om endringer på tidsskalaer fra noen måneder til noen år. Trender over lengre perioder har jeg ikke analysert i mitt arbeide, selv om jeg har lest en del litteratur om temaet, avslutter han.

Helge Drange, klimaforsker ved Nansen- og Bjerknessentrene i Bergen har doktorgrad i havmodulering, er også kritisk.

Drange har forsket på havnivåendringer i nord-Atlanteren og Arktis de siste par årene. Drange har bidratt til IPCCs siste klimarapport, men på laveste nivå. Drange var ikke med på å skrive havnivåkapittelet.

Han mener at tabellen som det ofte henvises til i rapporten (tabell 3 i “Summary for Policymakers”) ikke kan brukes til å forutsi framtidig havstigning på kloden.

- Havstigningen gitt i tabellen er på mellom 18-59 cm i løpet av dette århundre. Men tabellen inkluderer bare delvis framtidig smelting av Grønlandsisen og isen i Antarktis. Fullt bidrag fra Grønland og Antarktis kunne gi 10-20 cm høyere havstigning.

- I tillegg er tabellen basert på modellert havstigning. Men modellene gir bare halvpartern av den havstigningen som er observert over de siste 60 årene. Det er følgelig flere usikkerheter knyttet til framtidig havstigning, og mye tyder på at havstigningen vil være større enn verdiene gitt i tabellen. Leser en klimarapporten, finner en informasjon om dette, sier han.

- Det er derfor fullt mulig at havstigningen vil kunne nå flere titalls cm høyere enn det tabellen viser.

- Jeg mener nok at IPCC kunne vært mer pedagogisk i utformingen av tabellen om havstigningen. Rapporten blir misvisende om man ikke leser teksten. Det er også verdt å merke seg at havstigningen øker betydelig raskere nå enn tidligere, sier han.

- Fra 1993-2005 steg havet i gjennomsnitt med 3.3 mm pr. år, mens stigningen var på 1.8 mm i året for perioden 1961-2005, sier forskeren. Det er også verdt å merke seg at tabellens nedre grense (18 cm stigning i løpet av dette århundre) er rundt halvparten av den stigingen vi i dag observerer (3.3 mm per år).

- Man ser en aksellerasjon på havstigningen, sier Drange.

- Havene blir varmere, så å si alle breene smelter, og det er rapportert begynnende smelting av Grønlandsisen. På den annen side er det små endringer i Antarktis. Grønlandsisen er en joker i klimasystemet siden all is på Grønland tilsvarer en havstigning på 7 meter. Smeltingen på Grønland går raskere og raskere, men har så langt bidratt lite til økt vannstand, fortsetter han.

- Det er bare et fåtall breer som vokser. Eksempler på dette er breene vest for vannskillet i Norge (disse smelter nå, men vokste på 1990-tallet), noen breer i Mongolia og på New Zealand. Dette skyldes økt vinternedbør i form av snø.

- Uansett er det veldig kraftig smelting av breene tross økningen i enkelte mindre områder, hevder han.

- Det som nå skjer kan ha en sammenheng med den lille istid, men man kan ikke bruke dette til å forklare aksellerasjonen i havstigningen. Endringene kan bare forklares med at det har kommet en ekstra energikilde til klimasystemet, sier Helge Drange.

- Solintensiteten har ikke økt de to siste tiårene, tvert om har den blitt redusert, og kan derfor ikke brukes til å forklare den raske smeltingen av breene og den raske stigningen av havnivået. Ingen solforskere hevder at solinnstrålingen forklarer de klimaendringene vi nå ser.

Forskeren sier at vi akkurat har begynt på klimaendringene, og først fra og med 1995-2000 var det mulig å identifisere et signal på dette.

- Vi er altså i ferd med å gå utover den tiden da den naturlige stigningen var rådene.

- Dessuten er det ingenting som tyder på at den raskeste endringen i havnivået skyldes den lille istid, mener Helge Drange.

- Klimapanelet sier videre ikke noe om havstigningen langs verdens kyster. Landhevingen langs norskekysten er følgelig ikke er tema i rapporten, på samme måte som landsynkningen i Nordsjøområdet ikke nevnes, sier han.

- Havstigningen er spesielt utfordrende for infrastruktur. De største utfordringene får vi når været virker sammen med et stadig stigende hav. Værets virkning styres av stormene, deres vindretning ,styrke, varighet og utstrekning. For norskekysten får du en oppstuing av vann ved sør-vestlig vind, hevder han. Til dette kan ikke tabellen i klimarapporten brukes, rett og slett siden klimapanelet ikke går inn på slike lokale effekter, avslutter Drange.

Artikkelforfatteren er sjefredaktør i Nyhetsblikket.no