Lammet av skrekk?

Oslo (NTB-Lars M. Hjorthol): Spørsmålet er om vi skremmes til handling – eller lammes av skrekk og manglende politisk handlingsvilje.

Mandag mottar Al Gore og IPCCs leder, Rajendra Pachauri, Nobels fredspris i Oslo. Samtidig sitter verdens miljøpolitikere på den indonesiske ferieøya Bali for å diskutere hva som må gjøres for å bremse klimaendringene.

Fredsprisutdelingen øker presset på politikerne. Men ingen venter seg noen klimarevolusjon på Bali, i beste fall en brukbar start på en forhandlingsprosess som skal landes i 2009. Faren er stor for at det nok en gang vil være en kløft mellom hva forskerne sier må gjøres og hva politikerne vil forplikte seg til å gjøre.

Stadig mer dramatiske rapporter om klimaendringer, kombinert med manglende politisk lederskap, øker faren for apati blant folk flest, frykter flere miljøorganisasjoner. I stedet for å skremmes til handling, kan vi lammes av skrekk.

– Krever handling

«Det kreves handling nå, før klimaendringene kommer ut av menneskelig kontroll», skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse for å gi årets fredspris til Al Gore og FNs klimapanel, IPCC.

De to deler prisen «for sin innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer og for å legge grunnlag for de tiltakene som trengs for å motvirke disse endringene».

2007 har vært et gjennombruddsår når det gjelder klimabevissthet. Den ene solide forskningsrapporten etter den andre har fortalt om stadig raskere endringer av klimaet på jorda, og samtidig varslet både flom, tørke, matmangel og artsdød dersom vi ikke får bukt med problemene.

Skremt

Meningsmålinger viser at folk er blitt skremt av advarslene, og at de er klare til handling. I en stor internasjonal måling gjort for BBC svarer halvparten at de er villige til personlige ofre for å bremse klimaendringene. Det gjelder også i USA og Kina, som har de største CO2-utslippene.

Norske målinger peker i samme retning. I en undersøkelse TNS Gallup har gjort for TV 2, sier 68,3 prosent av de spurte at regjeringen ikke gjør nok for miljøet. I en annen måling, gjort for forsikringsselskapet TrygVesta, svarer sju av ti vestlendinger at de er bekymret over utsiktene til klimaendinger. De frykter også at oppvarmingen vil ramme våre etterkommere hardt.

Australske velgere viste også med all tydelighet at de tar klimavarslene på alvor. Klimaspørsmålet var en av de viktigste grunnene til det australske arbeiderpartiets klare valgseier i november.

– Finne løsninger

Men politisk ledelse, både nasjonalt og internasjonalt, er avgjørende for at klimabevisstheten skal føre til handling, mener miljøorganisasjonene.

– Rapportene fra FNs klimapanel er skremmende lesning. Problemene kan virke overveldende, og det er en fare for apati, at folk lammes av skrekk, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Men klimapanelet peker også på løsninger. Noen av dem er til og med både billige og effektive, som økt energieffektivitet og vern av regnskog. Vi forventer ingen klimarevolusjon på Bali, iallfall ikke i denne omgang. Men politikerne må snart vise i konkret handling at de vil gjøre noe for å bremse klimaendringene. Hvis ikke øker faren for apati, sier Haltbrekken.

– Trenger spark bak

– Vi er forsiktige med å trekke fram de mest dramatiske forskningsrapportene, fordi perspektivene de beskriver er så ille at det kan virke lammende. Det viktigste er å få gjennomslag for løsningene, ikke å skremme folk til apati, sier Rasmus Hansson, leder i WWF Norge.

Men politikerne oppfatter ikke opinionen som skremt nok, sier han.

– Fortsatt går det smuler til miljø og milliarder til oljeinvesteringer. Miljøet taper når det kommer i konflikt med andre interesser. Mange folk er villige til å omsette sin klimafrykt i handling, men har selvinnsikt nok til å se at de trenger et spark bak. De trenger politikere som går i spissen og tar ledelsen i kampen mot klimaendringer. Jeg er redd vi får se flere klimakatastrofer før vi får en grunnleggende endring, sier Hansson. (©NTB)