Tom Petty And The Heartbreakers: «Runnin’ Down A Dream - A Film By Peter Bogdanovich» (Warner/Indie) [DVD]Umettelig maratondokumentar
I en nøkkelscene i filmregissøren Peter Bogdanovich («The Last Picture Show», «The Mask», «Sopranos») nye maraton-dokumentar (fire timer!) om Florida-bandet Tom Petty And The Heartbreakers befinner Petty seg i innspillingstudioet sammen med en av sine store forbilder, The Byrds-sangeren Roger McGuinn. Året er 1989 og Petty skal hjelpe McGuinn med hans første soloalbum på tretten år.
De dokumentære bildene viser Petty i det han tar rotta på et par plateselskapsrepresentanter som vil «overbevise» McGuinn om at han bør spille inn en sang som etter Pettys bedømmelse er alt for dårlig for rocklegenden. Petty vinner diskusjonen, McGuinn inrømmer at han er for imøtekommende i forhold til utenforstående press. Resultatet blir 1990-plata «Back From Rio», der McGuinn blant annet opplevde VG-listeplassering.
Akkurat som en av Pettys mest kjente sanger uttrykker det, «I Won't Back Down», er «Runnin' Down A Dream» historien om et band med en leder som ved adskillige korsveier har tatt kampen.
Med platebransjen, med dop, med sine egne demoner og med fordommene som fortsatt gjorde seg gjeldende mot sydstatsfolk da Petty og kompani gikk fra å kalle seg Mudcrutch til Tom Petty And The Heartbreakers på midten av 70-tallet.
Jeg er ganske sikker på at jeg første gang merket meg Pettys navn da Roger McGuinn gjorde en kanon versjon av Pettys sang, «American Girl», på 1977-albumet «Thunderbyrd». Historien om hva som skjedde da McGuinn spilte inn «American Girl» blir gjenfortalt her av McGuinn; «-Jeg hørte Pettys «American Girl» på radioen og jeg måtte spørre manageren min om når jeg hadde gjort den innspillingen!»
Artikkelen fortsetter under annonsenPetty har aldri lagt skjul på at The Byrds er en av hans største inspirasjonskilder. Rickenbacker-gitaren har vært like viktig for Florida-bandet, som tolvstrengeren var det for The Byrds. Underveis har Petty gjort en flott versjon av Byrds «So You Wanna Be A Rock'n'Roll Star» og McGuinn var med som support da Heartbreakers backet Bob Dylan på 80-tallet.
Sentral i denne unike dokumentaren er en konsert som bandet gjorde i sin hjemby, Gainesville i Florida, i fjor, en markering av Tom Petty And The Heartbreakers tretti års jubileum (konserten er inkludert i denne DVD- boksen i sin helhet).
Da bandet bestemte seg for å gjøre denne jubileumsmarkeringen, henvendte de seg til produsenten George Drakoulias (mest kjent i Norge for produksjonen av Madrugadas «The Deep End»), som igjen koblet inn Bogdanovich. Sammen har disse to gått gjennom enorme tre hundre timer med arkivmateriale fra bandets eget bibliotek. Det viste seg at Florida-musikerne hadde latt Super 8 og videokameraet rulle fra første stund.
Artikkelen fortsetter under annonsenResultatet er en dokumentarfilm som hever seg høyt over det man ofte finner i den gjennomsnittlige «behind the music»-dokumentaren.
Laget av en filmskaper som selvsagt vet ett og annet om å fortelle en historie, og å holde interessen fangen. Med det resultat at tiden flyr avsted og det er egentlig først mot slutten at det blir i meste laget med skryt fra bandets mange kolleger og venner. Johnny Depp, Jeff Lynne, Stevie Nicks (som hevder at hun var klar for å hoppe av Fleetwood Mac til fordel for Heartbreakers på slutten av 70-tallet), Eddie Vedder, produsentene Rick Rubin og Jimmy Iovine, Jackson Browne, McGuinn og den tidligere Nirvana-trommeslageren Dave Grohl, som steppet inn som Heartbreaker etter at den originale trommeslageren, Stan Lynch, fikk marsjordre, bygger opp et bilde av The Heartbreakers som det ultimate amerikanske bandet, med en kontinuitet som selv ikke Springsteens E Street Band kan skilte med.
Underveis får vi også omfattende innblikk i Pettys deltakelse i svært plateaktuelle The Traveling Wilburys (nå over 60 000 solgte i Norge av årets CD/DVD-boks) og samarbeidet med Johnny Cash på midten av 90-tallet.
I sitt anslag og i sin overveldende bredde er «Running Down A Dream» helt på høyde med Martin Scorseses Dylan-dokumentar «No Direction Home». Her dreier det som om en gjeng småbymusikere som forfulgte ungdomsdrømmene sine hele veien til Rock'n'roll Hall of Fame og som underveis har laget noe av den mest slitesterke amerikanske rocken noensinne.
Etter å ha gjennomført dokumentaren i en setting, er jeg, oppsiktvekkende, ikke mett på Tom Petty-musikk.
Må sette på «Southern Accents». Blir aldri lei av linjene «...that drunk tank in Atlanta's just a motel room to me».
Fotnote: Settet inneholder også en bonus-CD med ni spor fra filmen, inkludert versjoner av John Sebastians «Stories We Could Tell» og Leon Paynes (Hank Williams) «Lost Highway».
Karakter: 8 av 10